Velkommen til virkeligheten

Det er fire år siden Høyesterett godtok at ansatte mistet ansettelsesforholdet i Norwegian Air Shuttle ASA (NAS) da de ble overført til to rene bemanningsselskaper – Norwegian Pilot Services Norway AS (NPSN) og Norwegian Cabin Services Norway AS (NCSN). Samtidig jobbet de for flyselskapet (NAS) nøyaktig som før overføringen.

Det var en slags ønsketenkning da Høyesterett i 2018 la til grunn at den formelle konstruksjonen i Norwegian, der ansvarsforhold og ansettelsesforhold er splittet og skilt, kunne fungere i det virkelige arbeidsliv. Det siste årene har realiteten i Norwegian tydelig vist det motsatte. Pilotene og kabinansatte styres ikke av sin formelle arbeidsgiver (bemanningsselskapet), men mottar instrukser og styres, i alle praktiske formål, fra sin egentlige arbeidsgiver som er flyselskapet.

Resultatet av dommen er altså feil fordi det bygget på, og skaper, et virkelighetsfjernt arbeidsliv. Dommen bygget på formaliteter som gjør at arbeidslivet hverken fungerer for virksomheten eller arbeidstakerne. Derfor har Parat tatt saken opp politisk og regjeringen Støre har nå foreslått endringer i arbeidsmiljøloven. Endringene består i å lovfeste at et konsern ikke kan opprette egne bemanningsbyråer der arbeidsforholdene plasseres, for så å levere de samme arbeidstakerne som del av en bemanningsentreprise til andre selskaper konsernet. En slik konstruksjon vil fremover bli ansett som innleie og da ikke være lovlig på permanent basis.

Retten til fast og direkte ansettelse i den virksomheten arbeidet utføres og verdiene skapes, bør være grunnleggende. EU-domstolen har i langt større grad enn det Høyesterett, tillagt realitetene i arbeidsforholdet avgjørende betydning for arbeidstakernes rettigheter. Ett eksempel på dette finner vi i EU-domstolens avgjørelse fra 16. juli 2020, der domstolen kom til at sjåfører som formelt var ansatt i et kypriotisk selskap, men som i realiteten arbeidet for et nederlandsk selskap, skulle ha rettigheter etter nederlandsk sosiallovgivning.

EU-domstolen uttaler at dersom domstolene tillater «virksomhederne at gøre brug af rent kunstige arrangementer» vil formålet med lovgivningen «blive bragt i fare». Realitetene og ikke formalitetene må derfor være avgjørende. Dette er god juss. Det er god samfunnspolitikk og på linje med lovgivning i f.eks. Sverige, Frankrike, England og USA.

Regjeringen bidrar ved sine forslag til å bringe norsk arbeidervernlovgivning nærmere det som gjelder i de land vi konkurrerer med. Dette vil ikke svekke norske bedrifters konkurranseevne, men snarere styrke lojaliteten, samhandlingen og effektiviteten på arbeidsplassen. Dette er god samfunnspolitikk og god juss.

Vårt håp er at vi nå, fire år etter Høyesteretts virkelighetsfjerne avgjørelse, kan ønske velkommen til virkeligheten.

Fakta:

• Regjeringen har lagt frem forslag til endring i arbeidsmiljøloven med hensikt å styrke ansattes stillingsvern i konsern. Dette skal blant annet oppnås ved å gi ansatte rettigheter på tvers av konsernselskapene.
• Advokat Kristian Foss Aalmo mener norske bedrifters konkurransedyktighet settes i fare når regjeringen foretar endringer i arbeidsmiljøloven.

• Aalmo viser til Norwegian-dommen fra 2018 i sitt leserinnlegg, hvor arbeidstakersiden i høyesterett tapte kravet om stillinger i morselskapet når det ble foretatt nedbemanninger i datterselskapet.
• Advokat Aalmo mener i tillegg til at endringen vil gi «juridisk og praktisk hodebry», at arbeidsgivers fleksibilitet blir underordnet og at det vil bli vanskelig med kompetanse og utvikling om endringen innføres.