Vil gi tannhelsesekretærelever praksis på UiO

18. august møttes representanter fra Universitetet i Oslo, videregående skoler, tannhelsetjenesten, Tannlegeforeningen og Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) ved UiO.

Temaet rundt bordet var hvordan elever på Vg3 tannhelsesekretær kan få praksis ved universitetet.

– Det vi har snakket om, er praksissamarbeidet mellom universitetet og de videregående skolene. Tanken er å få tannhelsesekretærelever i praksis på universitetet og i Oslo kommune, sier Carl Hjortsjö, instituttleder ved Institutt for klinisk odontologi ved UiO.

Ordningen er fortsatt på planleggingsstadiet. Hvordan praksisperioden skal se ut fra dag til dag, hvor mange elever som kan tas imot og hvilke deler av virksomheten de skal innom, er ikke bestemt.

Målsettingen er likevel at de første elevene kan komme til UiO i vårsemesteret 2027.

Skal se mer av yrket

Tannhelsesekretærelever har allerede praksis i offentlig og privat tannhelsetjeneste. Praksis ved UiO er tenkt som et ekstra tilbud mot slutten av utdanningen.

Hjortsjö mener universitetet kan gi elevene innblikk i sider ved tannhelsefeltet de ikke nødvendigvis møter på en mindre klinikk.

– Vi ønsker å vise bredden på tannhelseområdet. Det er veldig mye mer enn det du kanskje ser på en liten klinikk, sier han.

Muligheten for at elevene også kan få innblikk i spesialistutdanningene ble diskutert på møtet.

Ved Institutt for klinisk odontologi foregår pasientbehandlingen ved fakultetet. Det åpner for at elevene kan komme inn i et større fagmiljø og se hvordan flere yrkesgrupper arbeider rundt pasienten. Praksisperioden kan dermed handle om mer enn å øve på oppgaver elevene allerede kjenner. Den kan også gi et bilde av hvor mange deler av tannhelsetjenesten en tannhelsesekretær kan møte.

For Hjortsjö blir en viktig oppgave å legge til rette for at praksisen lar seg gjennomføre ved instituttet han leder.

Blant deltakerne på møtet var også Trude Brit Abrahamsen, faglærer på Vg3 tannhelsesekretær ved Sandvika videregående skole. Hun har undervist i 14 år og har selv bakgrunn som tannpleier. Før hun gikk over til undervisning, arbeidet hun i mange år som tannpleier.

Hun mener det nye praksistilbudet kan gjøre utdanningen mer interessant og gi elevene et bredere innblikk i faget.

– Målet er å gjøre det mer spennende og mer interessant, sier Abrahamsen.

Praksisplanene passer samtidig godt med det elevene skal lære. I læreplanen for Vg3 står det blant annet at elevene skal kunne beskrive tannhelsesekretærens rolle i tannhelsetjenesten og delta i tverrfaglig samarbeid med andre aktører.

Praksisplanene passer samtidig godt med det elevene skal lære. I læreplanen for Vg3 står det blant annet at de skal kunne beskrive tannhelsesekretærens rolle i tannhelsetjenesten og delta i tverrfaglig samarbeid med andre aktører.

Arbeidsoppgavene er mange. Elevene skal blant annet lære å klargjøre behandlingsrom, bruke og vedlikeholde instrumenter og utstyr, ta dentale røntgenbilder, utføre klinikkadministrative oppgaver og assistere ved ulike tannbehandlinger.

Et opphold ved universitetet kan gi en arena der flere av disse delene av yrket møtes på samme sted.

Vil møtes før arbeidslivet

For ThsF handler prosjektet om mer enn å skaffe enda en praksisplass.

Forbundsleder Laila Aas mener tannleger og tannhelsesekretærer i dag blir kjent med hverandres kompetanse for sent. Utdanningene foregår på forskjellige steder, og de to yrkesgruppene har liten kontakt før de møtes ute i arbeidslivet.

– Vi ser viktigheten av at profesjonene lærer hverandre å kjenne allerede under utdanningen, sier Aas.

Det var ThsF som tok initiativ til samarbeidet. Målet er at tannhelsesekretærelevene og tannlegestudentene faktisk skal få erfaring med å arbeide sammen, ikke bare oppholde seg i samme bygg.

For tannhelsesekretærelevene handler det blant annet om å forstå sin egen rolle i behandlingsteamet og få erfaring med firehendig arbeid, der tannlege og tannhelsesekretær arbeider tett og koordinert under behandlingen.

Samtidig ønsker ThsF at tannlegestudentene skal bli bedre kjent med hva en faglært og autorisert tannhelsesekretær kan bidra med.

– Når dette er på plass, vil tannlegestudentene og tannhelsesekretærelevene allerede i studietiden lære å jobbe i team, sier Aas.

Hun mener avstanden mellom utdanningene har betydning. En tannhelsesekretærelev på videregående og en tannlegestudent ved universitetet kan komme langt i hvert sitt utdanningsløp uten å ha særlig kontakt med hverandre. Senere kan de ende opp side om side rundt samme behandlingsstol.

Det er den avstanden ThsF ønsker å gjøre mindre.

Har jobbet med UiO over tid

Samarbeidet som nå er under planlegging, kommer ikke ut av det blå. ThsF har over tid jobbet for å få til en tettere kontakt mellom tannhelsesekretærutdanningen og Universitetet i Oslo.

Allerede i 2025 hadde Aas to møter med daværende dekan Tiril Willumsen. Temaet var utfordringer ved tannhelsesekretærutdanningen og hva universitetet kunne bidra med.

På det tidspunktet var det ikke mulig å finne en konkret løsning. Blant utfordringene var både økonomi og mangel på plass, men kontakten mellom ThsF og universitetet fortsatte.

Planleggingsmøtet i august markerer derfor et nytt steg i arbeidet. Nå diskuteres et konkret praksissamarbeid, og partene har satt seg som mål at de første elevene kan komme til UiO våren 2027.

Fortsatt gjenstår det å finne ut hvordan praksisen skal organiseres og hva elevene konkret skal delta i når de er ved universitetet.

Praksisplasser er en utfordring

At det arbeides med nye praksisarenaer skjer samtidig som tilgangen på praksisplasser trekkes fram som en utfordring for utdanningen.

Faglig råd for helse- og oppvekstfag skriver i sin utviklingsredegjørelse for 2023–2024 at det er store utfordringer med å få tannhelsesekretærelever ut i praksis, spesielt ved fylkeskommunale tannklinikker. Rådet mener det bør innføres obligatorisk praksis på Vg3.

Redegjørelsen viser at 149 personer søkte Vg3 tannhelsesekretær i 2024. I 2023 fikk 321 personer autorisasjon som tannhelsesekretær, og 308 av dem hadde utdanning fra Norge.

Fagrådet beskriver også et yrke i endring. Ny teknologi, digitalisering og nye systemer for samhandling påvirker arbeidshverdagen, samtidig som rådet mener det er viktig å finne ut hvordan faget kan gjøres mer attraktivt for unge.

Det peker også på at tannhelsesekretærenes kompetanse ikke alltid blir brukt godt nok, og mener yrkesgruppen har potensial til å få en tydeligere rolle og mer ansvar, blant annet i den administrative driften av klinikkene.

Spørsmålet blir dermed ikke bare hvordan man får flere gjennom utdanningen, men også hvordan kompetansen deres brukes når de kommer ut i arbeidslivet.

– Vi mangler faglærte

Det er også dette Aas er opptatt av.

– Det vi ser i dag, er at vi står i en situasjon der vi mangler faglærte, sier hun.

Hun sier ThsF ser at ufaglærte blir ansatt både i offentlig og privat tannhelsetjeneste når arbeidsgiverne ikke får tak i faglærte tannhelsesekretærer.

– De ufaglærte lærer opp de ufaglærte, og det er svært bekymringsfullt, sier Aas.

Hun peker også på et generasjonsskifte. Mange av dem som kom inn i yrket etter Reform 94, er nå på vei mot slutten av arbeidslivet. Forbundet frykter at utfordringen med å skaffe faglært arbeidskraft kan bli større dersom det ikke kommer nok nye inn i yrket.

For ThsF er skillet mellom faglært og ufaglært viktig. Tannhelsesekretær er en av helsepersonellgruppene som kan få autorisasjon etter fullført utdanning.

Aas mener arbeidsgivere ikke alltid har god nok kjennskap til hva utdanningen og autorisasjonen innebærer. Hun ser derfor praksissamarbeidet som en del av et større arbeid for å gjøre kompetansen til tannhelsesekretærene mer synlig – også overfor tannlegene de senere skal arbeide sammen med.

Hun mener forbundet burde ha tatt tak i dette tidligere.

– Vi må bare erkjenne at vi er sent ute. Dette skulle vi gjort tidligere. Men nå er vi i gang, sier Aas.

Fortsatt mye som skal på plass

Møtet 18. august var et planleggingsmøte, ikke starten på en ferdig praksisordning.

Det gjenstår blant annet å bestemme hvordan elevene skal følges opp, hvilke deler av virksomheten de skal delta i og hvordan samarbeidet mellom skolene og UiO skal organiseres.

Det er også derfor Hjortsjö foreløpig er forsiktig med å beskrive hvordan en vanlig praksisdag ved universitetet vil se ut.

– Det diskuterer vi. Så det er vi ikke ferdige med, sier han.

Ambisjonen er likevel konkret. Dersom partene får opplegget på plass, kan de første tannhelsesekretærelevene komme til UiO i vårsemesteret 2027.

Da kan tannhelsesekretærelever og tannlegestudenter få muligheten til å øve på noe de senere skal gjøre hver eneste arbeidsdag: å få behandlingen til å fungere som et lag.