Sørlandsbanen har sporet av totalt

Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentenes regning.

Uke etter uke rammes pendlere og elever av forsinkelser, innstillinger og overfylte tog. Dette er ikke lenger enkelthendelser. Det er en situasjon som har fått utvikle seg altfor lenge.

På Vestfoldbanen er problemene prekære: Det er for få togsett og ikke minst altfor liten kapasitet. Resultatet er togsett der folk står tett, og det er tilfeller hvor passasjerer har besvimt i trengselen. Selv Vy innrømmer at situasjonen er «svært sårbar» på grunn av mangel på tog og verkstedkapasitet.

Samtidig har Forbrukerrådet reagert kraftig på at passasjerer ikke får den kapasiteten de er lovet, og at tog går med langt færre vogner enn planlagt.

Dette er ikke verdig et moderne kollektivtilbud. Det er totalt kaos.

På Sørlandsbanen er situasjonen minst like alvorlig. Der handler det ikke bare om kapasitet, men om stabilitet. Tog blir forsinket, innstilt eller erstattet med buss. Punktligheten er ikke noe å skryte av. Den er dårligst i landet, med en punktlighet på 70 prosent.

Årsakene er sammensatte, men én ting går igjen: en jernbane som er for gammel og for dårlig rustet for dagens behov. Infrastruktur, signalanlegg og togmateriell er slitt, og store deler av Sørlandsbanen bygger fortsatt på løsninger fra en annen tid, noe som gir hyppige feil og krevende drift.

Konsekvensene rammer vanlige folk hver dag. Pendlere til og fra Oslo mister arbeidstid, møter og forutsigbarhet. Elever opplever å komme for sent eller å gå glipp av undervisning fordi toget ikke går. For mange familier blir dette en konstant stressfaktor.

Dette er ikke bare et transportproblem. Det handler om muligheter, likestilling og tillit til samfunnet.

Politikerne ønsker at flere skal reise kollektivt.

Men i Telemark og Vestfold oppleves realiteten motsatt: Folk presses over i bilen fordi toget ikke er til å stole på.

Spørsmålet er ikke lenger om tilbudet kan bli bedre. Spørsmålet er hvor lenge regionen skal tåle at det ikke fungerer.

Telemark og Vestfold er ikke en utkant. Det er regioner med titusenvis av mennesker som er avhengige av at toget går – hver eneste dag.

Derfor må jernbanen i vår region prioriteres langt høyere enn i dag. Det trengs investeringer i både infrastruktur og vedlikehold, flere togsett på Vestfoldbanen og en målrettet satsing på å øke stabiliteten på Sørlandsbanen. Målet må være enkelt: Reisende skal kunne stole på at toget går når det skal, med nok kapasitet til dem som faktisk bruker det.

Nå må politikerne slutte å forklare problemene og begynne å løse dem. Reisende trenger ikke flere bortforklaringer, utredninger eller løfter om forbedringer en gang i fremtiden. De trenger et togtilbud som faktisk fungerer.

For hver dag som går uten handling, betaler passasjerene prisen. Det er ikke bare togene som har sporet av – det har også den politiske viljen til å sikre et pålitelig jernbanetilbud.

Telemark og Vestfold er ikke en randsone. Det er regioner med titusenvis av mennesker som er avhengige av at toget går.

I dag er det ikke slik.

Og hver dag uten tiltak er en dag der reisende betaler prisen og miljøet preges.