Apotekene – den glemte beredskapslinjen

Farmasiforbundet i Parat mener at apotekene fortsatt ikke er tydelig nok definert som del av nasjonal beredskap. Samtidig øker legemiddelmangelen, og myndighetene gir seg selv nye fullmakter til å styre apotekenes lagre.

Beredskap begynner hjemme 

Myndighetenes råd er at husholdninger bør kunne klare seg i minst én uke ved bortfall av strøm, vann eller forsyning. I dette inngår også helserelatert egenberedskap, altså å ha nødvendige legemidler og førstehjelpsutstyr hjemme.

Anbefalingene er tydelige om at du bør ha

• litt ekstra av legemidler du bruker fast (innenfor resept og holdbarhet)
• reseptfrie smertestillende og grunnleggende førstehjelpsutstyr
• jodtabletter til barn, unge, gravide og ammende – som kun tas hvis myndighetene ber om det

Egenberedskap begynner hjemme, men er helt avhengig av at apotekene fungerer når krisen rammer.

Apoteket som hverdagsberedskap 

– Apotekene er en del av helsetjenesten, og er ikke bare butikker som selger produkter, sier Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet.

Hun peker på at apotekansatte hver dag bidrar til trygg legemiddelbruk, kontroll av leveranser og veiledning av pasienter. De avlaster fastlegekontor og legevakt, og sørger for at folk får hjelp der de bor.

– Dette er beredskap som ikke vises i beredskapsplanene, men som merkes straks den svikter, sier hun.

Legemiddelmangel: stille krise i apotekhyllene 

En kartlegging fra Apotekforeningen viser at 97 prosent av pasientene får utlevert legemidlet som legen har forskrevet. Men for de siste tre prosentene krever det mye arbeid.

Apotekansatte må lete etter alternativer, kontakte leger og sjekke grossister. I løpet av et år søkes det etter over 1,1 millioner pakninger som ikke finnes i hyllene, og mange pasienter må vente eller får ikke en umiddelbar løsning.

– Legemiddelmangel er ikke et tenkt scenario, det skjer hver dag. Våre medlemmer står midt i dette og løser situasjoner som ellers ville rammet pasientene direkte, sier Røkke.

Mellom stat og marked 

Apotekene er private virksomheter, men leverer helsetjenester som er avgjørende for befolkningen. Røkke mener at denne dobbeltrollen gjør at apotekene lett havner mellom stat og marked.

– I mye av beredskapsplanleggingen er sykehus og helseforetak tydelig inkludert. Apotekene blir ofte omtalt indirekte, men er sjelden som en definert beredskapsaktør. Det gjør Norge mer sårbart, sier hun.

Røkke mener at dette speiler et større problem, nemlig at myndighetene generelt er for dårlige til å involvere private virksomheter i beredskapsarbeidet.

– Apotekene er i stor grad private, men leverer offentlige helsetjenester. Det fører til at de faller litt mellom to stoler. Skal vi få et reelt og robust beredskapssystem, må også de private aktørene trekkes aktivt inn i planlegging og øvelser, sier hun.

Farmasiforbundet mener at apotekene må involveres systematisk i planverk, øvelser og beslutninger.

– Det hjelper lite å styre lagrene ovenfra hvis apotekene ikke er en del av planene, sier Røkke.

Myndighetenes tiltak – og risikoen som gjenstår 

I 2024 vedtok Stortinget endringer i legemiddel- og apotekloven for å styrke beredskapen. Lovendringene gir myndighetene mulighet til å innføre rasjonering, kreve elektronisk innsyn i apotekenes lagerstatus og stoppe parallelleksport i kriser.

Tiltakene viser at apotekene er sentrale når staten skal håndtere legemiddelmangel. Men ifølge Farmasiforbundet gjenstår et viktig grep. Det er å inkludere apotekene som en tydelig del av totalberedskapen, ikke bare som aktører som myndighetene regulerer i etterkant.

DSBs risikoanalyse viser hvor alvorlig konsekvensene kan bli dersom forsyningen svikter. Legemiddelmangel på antibiotika eller insulin kan få direkte følger for liv og helse og sette hele helsetjenesten under press.

– I slike situasjoner møter apotekene pasientene først. De skal veilede, forklare og finne løsninger, samtidig som de håndterer hamstring og bekymring. Det er også beredskap, sier Røkke.

Folkene bak disken 

Bak hver løsning på en mangelsituasjon står apotekteknikere og farmasøyter. Forbundet peker på at beredskap også handler om mennesker, og om kompetanse, rekruttering og tilstedeværelse i hele landet. – Vi trenger fagfolk overalt, ikke bare i byene. Uten nok og riktig kompetanse stopper beredskapen opp, sier Røkke.

Hun minner om at apotekene er et lavterskel helsetilbud som mange er avhengige av. Særlig gjelder dette i distriktene der lege og legevakt kan ligge langt unna. Når legemiddelmangel oppstår, er det apotekansatte som må finne løsninger, forklare, berolige og sikre at pasientene får det de trenger.

– Apotekene er en del av beredskapen 

Farmasiforbundet ønsker at apotekene defineres som en del av helse- og beredskapsstrukturen, med tydelige roller i planverk og øvelser.

– Apotekene og de ansatte holder allerede beredskapen i gang hver dag. Nå må planverket gjenspeile det ansvaret som de faktisk bærer, sier Bodil Røkke.

Hun peker på at apotekene finnes i hele landet og har både kompetanse, systemer og rutiner som gjør dem i stand til å håndtere krisesituasjoner – fra forsyningssvikt til akutt sykdomsutbrudd. Dersom apotekene holdes utenfor beredskapsarbeidet, mister samfunnet en ressurs som allerede er på plass, og som daglig bidrar til trygghet og kontinuitet for befolkningen.