Regjeringen vil bruke farmasøytisk kompetanse bedre: – Viktig anerkjennelse
Farmasiforbundet ba regjeringen bruke apotekteknikere bedre i helse- og omsorgstjenesten. Nå løfter regjeringen fram bedre bruk av farmasøytisk kompetanse i Helsepersonellplan 2040.
Da helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre la fram Helsepersonellplan 2040, var bedre oppgavedeling et av hovedgrepene for å møte mangelen på helsepersonell fram mot 2040.
For Farmasiforbundet er det særlig ett punkt som peker seg ut: Regjeringen skriver at farmasøytisk kompetanse skal utnyttes bedre i hele helse- og omsorgstjenesten.
Leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke, mener det er en viktig anerkjennelse av kompetansen apotekteknikere og farmasøyter sitter på.
– Skal vi løse helsepersonellkrisen, holder det ikke bare å utdanne flere. Vi må også bruke den kompetansen vi allerede har smartere, sier Røkke.
Farmasiforbundet spilte før framleggelsen av planen inn at apotekteknikere bør brukes bedre både i apotek, sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester. I innspillet pekte forbundet på at apotekteknikere, på samme måte som helsefagarbeidere, kan avlaste andre helsepersonellgrupper dersom oppgavene fordeles bedre.
– Oppgavedeling må bli mer enn et politisk slagord. Fremtidens utfordringer krever at vi ser hele laget, sier Røkke.
Vil bruke kompetansen bredere
I Helsepersonellplan 2040 står det at farmasøytisk kompetanse i dag brukes i for liten grad. Regjeringen skriver at bedre bruk av denne kompetansen kan bidra til bedre kvalitet i legemiddelbehandlingen, sikrere legemiddelbruk og færre sykehusinnleggelser som følge av feil legemiddelbruk.
Planen viser også til konkrete eksempler fra sykehus og kommunehelsetjenesten.
Ved Sykehuset Østfold planlegges det to farmasitun. Sykehuset har beregnet at dette kan frigjøre om lag 14 sykepleierårsverk til mer pasientrettet arbeid.
I Fredrikstad kommune har hjemmehjelpsetaten prøvd ut apotektekniker på medisinrom. Der ble tiden sykepleiere brukte på medisinrom redusert betydelig, samtidig som apotekteknikere brukte 16 timer i uken på oppgavene. Kommunen beregnet at prøveprosjektet sparte 11 timer i uken.
Røkke mener slike eksempler viser at apotekteknikere kan bidra langt utover den tradisjonelle apotekrollen.
– Potensialet stopper ikke ved apotekdøren. I både sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester brukes det mye tid på legemiddelhåndtering, kontroll, dokumentasjon og administrasjon. Dette er oppgaver der apotekteknikere kan bidra med viktig kompetanse, sier hun.
Kan frigjøre tid for andre helsepersonellgrupper
Farmasiforbundet mener bedre bruk av apotekteknikere kan gi flere gevinster samtidig: tryggere legemiddelhåndtering, bedre flyt i tjenestene og mer tid til pasientrettet arbeid for sykepleiere og annet helsepersonell.
Røkke understreker at dette ikke handler om at én yrkesgruppe skal erstatte en annen, men om at riktig kompetanse brukes til riktige oppgaver.
– En bedre oppgavedeling mellom farmasøyter og apotekteknikere kan frigjøre kapasitet og sikre at kompetansen brukes der den skaper størst verdi for pasientene, sier hun.
Farmasiforbundet mener helsepersonellplanen nå må følges opp med konkrete grep. I innspillet til regjeringen foreslo forbundet blant annet en nasjonal gjennomgang av oppgavedelingen mellom farmasøyter, sykepleiere og apotekteknikere, økt bruk av apotekteknikere i sykehus og kommunale tjenester og styrking av utdanning og fagskoletilbud.
– Bedre bruk av apotekteknikere er ikke alene løsningen på helsepersonellkrisen. Men det er et konkret og gjennomførbart tiltak som kan bidra til bedre ressursbruk, økt kapasitet og mer bærekraftige helse- og omsorgstjenester, sier Røkke.