Prisveksten dempes, men presset på lommeboka er ikke over
Prisveksten gikk ned i mai, men det betyr ikke at hverdagen plutselig er blitt billigere. Lavere strøm- og drivstoffpriser trekker tallene ned, mens den underliggende prisveksten fortsatt øker.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at prisene i mai var 3,1 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Det er lavere enn i april, da prisveksten var 3,4 prosent.
Strøm og drivstoff trekker ned
Ifølge SSB skyldes nedgangen først og fremst lavere priser på energi. Drivstoffprisene falt med 6,2 prosent fra april til mai, blant annet etter det midlertidige kuttet i CO₂-avgiften på diesel fra 1. mai. Strømprisene, inkludert nettleie, falt også fra april til mai.
– For andre måned på rad får vi en nedgang i veksttakten i KPI som i stor grad kan forklares av prisutviklingen på energivarer, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå, til E24.
Også matprisene bidro til å dempe prisveksten i mai. Matvarene steg med 0,3 prosent fra april til mai, mens prisene på alkoholfrie drikkevarer falt med 3,4 prosent.
Samtidig er mat fortsatt betydelig dyrere enn for ett år siden. Tolvmånedersveksten i matprisene var 3,4 prosent i mai, ifølge SSB.
Prispresset er ikke borte
Selv om den samlede prisveksten faller, viser tallene at prispresset fortsatt er tydelig.
Når energivarer og avgiftsendringer holdes utenfor, var prisveksten 3,4 prosent i mai. Det er opp fra 3,2 prosent i april.
Dette kalles ofte den underliggende prisveksten. Den brukes fordi den kan si mer om det generelle prispresset i økonomien, uten store utslag fra for eksempel strøm og drivstoff.
Flere importerte varer har også blitt dyrere. Ifølge SSB var importerte varer utenom jordbruksvarer 3,1 prosent dyrere enn for ett år siden. I store deler av fjoråret lå denne prisveksten under én prosent.
Usikkert hva det betyr for renten
Flere økonomer peker på at mai-tallene gjør renteutsiktene mer usikre.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie sier til E24 at tallene styrker bankens forventning om en renteheving.
– Dette styrker vår prognose om renteheving neste uke, sier Haugland.
Nordea Markets tror derimot at Norges Bank venter. Senior makro- og rentestrateg Sara Midtgaard sier til E24 at kjerneinflasjonen er litt sterkere enn Norges Bank har lagt til grunn, men at Nordea fortsatt tror en eventuell renteheving først kommer i september.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets kaller tallene «helt udramatiske», men peker samtidig på at prisveksten fortsatt ligger godt over inflasjonsmålet.
Kjøpekraften avgjøres av mer enn ett tall
Samtidig er det fortsatt usikkerhet knyttet til prisveksten videre i året. Teknisk beregningsutvalg la en prisvekst på 3,2 prosent til grunn for lønnsoppgjøret. I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen anslått prisveksten i 2026 til 3,5 prosent.
Lavere strøm- og drivstoffpriser bidrar til å trekke prisveksten ned. Samtidig øker den underliggende prisveksten, og mange vanlige utgifter er fortsatt høyere enn for ett år siden.
