EU med nye regler for app-arbeidere
EU la onsdag frem forslag til nye regler for å bedre forholdene for arbeidere som er sysselsatt gjennom apper. Dette vil omfatte selskaper som blant annet Uber og Wolt. De "ansatte" i den såkalte gig-økonomien består i stor grad av uavhengige arbeidere og frilansere.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nå vil EU styrke rettighetene til app-arbeidere. Parats nestleder, Anneli Nyberg, er positiv til at EU foreslår nye regler. Neste uke deltar hun på en konferanse i det Internasjonale Transportarbeiderforbundet, hvor utfordringene med denne typen av arbeid vil diskuteres.
– De som jobber i gig-økonomien har per i dag ikke de rettighetene ansatte har, som rett til sykepenger, feriepenger og regulering av arbeidstid . All risiko ligger på arbeidstaker – de har ingen sikker inntekt, ingen kan basere livet sitt på det, sier Nyberg.
Fem vilkår
Forslaget fra EU vil føre til at flere vil endre status fra oppdragstaker til arbeidstaker, og setter opp fem kriterier. Dersom to av kriteriene er oppfylt skal arbeideren ses på som arbeidstaker. De fem kriteriene er hvis nettbaserte plattformer bestemmer arbeiderens lønn, fastsetter standarder for oppførsel og utseende, begrenser arbeiderens mulighet til å velge arbeidstid eller oppgaver, hindrer arbeideren i å ta andre oppdrag, og overvåker utførelsen av arbeidet.
Krav om mer informasjon til ansatte
Der foreslås også ar matleveringsapper og andre selskaper skal gi informasjon til de ansatte om hvordan deres algoritmer brukes til å overvåke og evaluere dem, og hvordan tildeling av arbeidet foregår.
Dokumentforslaget estimerer at om lag 15 virksomheter og mellom 1,7 og 4,1 millioner arbeidere av 28 millioner vil bli omfattet av de nye reglene
EU-landene ser også for seg for seg en økning på mellom 1,6 og 4 milliarder euro i økte skatteinntekter som følge av omklassifisering av ansatte.
Forslaget trenger støtte fra EUs 27 medlemsland og EU-parlamentet for å bli vedtatt.
