Klar melding til sjefene:

Wendy Nilsen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)

La de ansatte være i fred i jula!

Årets jule- og nyttårshøytid er fullere av fridager enn vanlig. Nå ber arbeidslivsforsker landets ledere om ikke å plage medarbeidere med e-poster og jobbtelefoner.

Publisert

Disse reglene gjelder

1.og 2. juledag og 1. nyttårsdag: Lovpålagte fridager.

Disse dagene har du i utgangspunktet fri. Unntak gjelder hvis arbeidet er av en slik art, at driftshensyn eller andre tungtveiende årsaker gjør det nødvendig å jobbe, f.eks. på hoteller og helseinstitusjoner, politi og vakthold, fabrikker med døgndrift. Dette skal på forhånd være drøftet med tillitsvalgte. Unntak gjelder også kiosker og små butikker, serveringssteder og bensinstasjoner.

Julaften og nyttårsaften: Vanlige arbeidsdager.

På julaften har du rett til fri etter kl. 15, på nyttårsaften etter kl. 18. Mange virksomheter gir arbeidstakerne helt eller delvis fri disse dagene.

Romjul: Mellom jul (3. juledag) og nyttårsaften: Vanlige arbeidsdager.

Også her gir en rekke virksomheter de ansatte fri. Hvis ikke det er innarbeidet praksis, eller nedfelt i tariffavtale eller arbeidsavtale, må du benytte feriedager eller avspasering for å få fri.

Tillegg/overtidsbetaling: Lovverket sier ingen ting om at du har rett til overtidsbetaling eller noe annet tillegg, hvis du pålegges å jobbe 1. juledag, 2.juledag og/eller 1. nyttårsdag.

Mange virksomhet og bransjer, samt offentlig sektor, har like fullt tariffavtaler og andre ordninger, som i praksis gir tillegg, ofte fra 100 prosent og oppover. Det gjelder helligdagene, og etter arbeidstidens slutt på jul- og nyttårsaften.

Kilde: Marianne Willett Jansen, advokat MNA, Parat

– En slik «arbeidstakers jul» som vi opplever i år, er en veldig god anledning til å ta helt fri. Bruk fridagene til restitusjon og hvile, og kom tilbake til jobb uthvilt på nyåret.

Slik lyder oppfordringen fra Wendy Nilsen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til norske arbeidstakere i det julaften nærmer seg med stormskritt. Samtidig har hun en klar formaning til landets ledere:

– Vær tydelige om full ferie

– Dere bør tydelig kommunisere forventninger om full ferie for de ansatte, unngå stressende e-poster i juletiden og lage klare rutiner for bakvakt.

For sjelden har muligheten til å ta et langt og kjærkomment avbrekk fra stressende arbeidsdager for store deler av den yrkesaktive befolkningen vært bedre enn nå:

– Når julaften og nyttårsaften havner på onsdager, slik de gjør i år, skaper helligdagene to veldig lange helger. For de som har litt ferie eller avspasering å ta ut, kan det bli over to uker sammenhengende fri, påpeker forskeren.

Mange jobbhenvendelser i fritiden

At mange arbeidstakere kan trenge en skikkelig pust i bakken, viser disse resultatene fra Levekårsundersøkelsen 2022, utført av Statistisk sentralbyrå:

*Fire av ti yrkesaktive får jobbhenvendelser i fritiden. Andelen varierer med yrke, alder og kjønn, men er generelt høyere for menn enn kvinner.

*En av fem opplever at arbeidsgiver forventer at de også er tilgjengelige i fritiden. Blant menn over 35 år er andelen en av fire.

*Hver tredje arbeidstaker opplever at jobbkrav forstyrrer privatlivet. Her kommer kvinner dårligst ut. Fire av ti kvinner i aldersgruppen 25-34 år opplever dette.

Vanskelig å koble av

Resultatene stemmer godt med hva Wendy Nilsen og hennes kolleger ved AFI har kommet fram til.

– Mer enn én av tre arbeidstakere kan føle et press om å svare på jobbrelaterte henvendelser utenom arbeidstiden sin. Mange synes også avkobling er vanskelig.

Men det håper forskeren at flest mulig prøver å få til.

– Helsefordelene ved å ta ordentlig, sammenhengende fri er tydelige. Selv for en god del av de som må jobbe, roer tempoet seg. Forskning viser at restitusjon og hvile er essensielt for å stå i arbeidslivet. Men det å koble skikkelig av er en krevende øvelse, understreker hun.

Sjekker e-post på refleks

– For folk med stor fleksibilitet i jobben, og som har gjort det til vane å sjekke e-post døgnet rundt, kan dette bli lettere sagt enn gjort, forteller Nilsen, som har jobb-hjem-balanse som spesialfelt.

– Mange vi intervjuer sier at den kontinuerlige påloggingen som mobiltelefonen gir mulighet til er vanskelig å kontrollere. Uten at de tenker over det, sjekker de plutselig jobbmailen eller gjør andre små arbeidsoppgaver.

Forskerne på AFI ser samtidig at det å sørge for ordentlig avkobling er blitt arbeidstakers ansvar. Det gjelder innen flere yrker, og mange arbeidstakere synes det er vanskelig.

– Ansatte savner også at det snakkes mer om hvilke jobbrelaterte oppgaver arbeidsgiver forventer at man skal gjøre i fritiden sin, slik at det ikke blir opp til hver og en å vurdere.

Wendy Nilsen mener ledere flest ser verdien av å få uthvilte og motiverte ansatte tilbake på jobb i januar, men at mange ikke er tydelige på det overfor ansatte.

– Med relativt enkle grep kan ledere forebygge stress og utbrenthet på sikt, mener hun.

God investering

Digital frakobling kan dessuten gi gode ringvirkninger på hjemmebane, understreker arbeidslivsforskeren:

– Både i spørreskjemaundersøkelser og i intervjuer forteller mange ansatte om dårlig samvittighet overfor familien. Halvparten av arbeidstakerne vi har spurt oppgir at familiemedlemmer mener de bør begrense arbeidet de gjør utenom arbeidstiden.

Powered by Labrador CMS