Hørselen under press i tannklinikken

– Suget går gjennom hele behandlingen, forteller Ida Kristine Tveit Blålid, tannhelsesekretær ved Slottet tannklinikk i Agder. Hun nevner også turbinbor, vinkelstykker og ultralydscalere som gjentatte og tydelige støykilder i rommet.

For tannhelsesekretærene er dette bakteppet for en helt vanlig arbeidsdag. Lydnivået er ikke nødvendigvis øredøvende i øyeblikket, men summen kan være stor. Nettopp dette viser forskningen: Det er ikke den ene boringen, men mange år med summen av pipelyder, ultralyd og sug som kan sette spor.

Forskningen peker på risiko 

I 2023 publiserte forskere ved Griffith University i Australia en systematisk oversikt i tidsskriftet Occupational Medicine. De gjennomgikk 17 studier fra 13 land som til sammen undersøkte tannhelsepersonell og hørsel. Konklusjonen var klar: Tannhelsepersonell har økt risiko for hørselspåvirkning, og risikoen øker med antall år i klinikken.

Et gjennomgående funn var at venstre øre oftere rammes, trolig fordi sug og håndstykker i høyrehendte team havner nær venstre side. Forskerne understreket samtidig at datagrunnlaget for tannhelsesekretærer er mindre omfattende enn for tannleger. I gjennomgangen inngikk fire studier som omhandlet sekretærer – to av dem fant en tydelig sammenheng mellom jobbstøy og hørselspåvirkning.

Målingene fra studiene varierer. Noen instrumenter lå på rundt 50–60 dB(A), andre på 90–100 dB(A). Til sammenligning tilsvarer 85 dB(A) en tung trafikkert gate, og det er ved dette nivået Arbeidstilsynet setter grense for når hørselvern skal påbys.

Når tannhelsesekretærer ble testet direkte 

En av de få studiene som faktisk målte hørselen hos tannhelsesekretærer, ble gjort ved Jordan University Hospital og publisert i Journal of Occupational Health i 2020. Her ble 23 tannhelsesekretærer undersøkt sammen med tannleger og tannteknikere.

Resultatene viste at sekretærene hadde dårligere høreterskler enn kontrollgruppen, særlig i venstre øre ved 4–8 kHz. Det er frekvenser som er viktige for å oppfatte tale. Jo flere timer de daglig jobbet med pasienter, desto tydeligere var forskjellen.

Forskerne målte også støynivåer fra utstyret. Kliniske instrumenter lå på 77–85 dB(A), mens laboratoriemaskiner nådde 95–100 dB(A). Til tross for dette brukte ingen av deltakerne hørselvern. Studien konkluderte med at tannhelsepersonell, og særlig sekretærer som står tett på flere kilder samtidig, bør vurderes som en risikogruppe.

Tannleger som speil – og samme barrierer 

Selv om mesteparten av forskningen gjelder tannleger, gir den også innsikt i sekretærenes arbeidshverdag. En studie publisert i BDJ Open i 2016 fant at rundt 16 prosent av tannlegene hadde målbare hørselstap, sammenlignet med 3 prosent i kontrollgruppen. Også her var venstre øre tydeligst rammet.

Ingen av tannlegene brukte hørselvern. Begrunnelsen var komfort og frykt for å miste kommunikasjonen med pasienten og assistenten. Den samme utfordringen beskriver tannhelsesekretær Lill-Monika Henriksen Larsen i Nord-Troms:
– Jeg har kjøpt enkle ørepropper, men da hører jeg ikke hva tannlegen sier, forteller hun.

Lydømfintlighet og manglende støtteordning 

Lill-Monika jobber ved Sonjatun tannklinikk i Nord-Troms. Hun beskriver at hun de siste årene har blitt mer var for lyd, og at hun opplever det vanskeligere å høre i bakgrunnsstøy. Hun legger vekt på at hun ikke vet om dette har sammenheng med jobben.

Hun forteller at ansatte i Nord-Troms må dekke kostnadene til eventuelt vern selv. Fylket har tilsynelatende ingen støtteordning for formstøpte ørepropper. Det står i kontrast til situasjonen i Agder.

Agder dekker vern 

I Agder har tannhelsetjenesten innført en tilskuddsordning der arbeidsgiver dekker 75 prosent av kostnaden, inntil 1500 kroner, for individuelt tilpasset hørselvern.
– Det er kjempefint og nødvendig, sier Ida Kristine Tveit Blålid. Hun forteller at ordningen gjelder som et engangstilskudd, og at ansatte kan søke på nytt etter fem år.

Når toppene gjør utslaget 

Mange klinikker har et snittnivå som virker ufarlig, men under enkelte prosedyrer kan toppene bli høye. Et bachelorprosjekt ved Danmarks Tekniske Universitet, omtalt i Tannlegetidende i 2020, målte snittnivåer på 69–75 dB i tre klinikker. Under spesifikke inngrep ble det registrert topper på 112–117 dB.

42 prosent av de ansatte rapporterte tinnitus i ulik grad. Studien har begrenset omfang, men gir et bilde av hvordan toppnivåer kan oppstå selv om gjennomsnittet ligger lavere.

Hva sier reglene i Norge? 

Arbeidstilsynet stiller klare krav. Når gjennomsnittlig støynivå i løpet av arbeidsdagen når 80 dB(A), skal arbeidsgiver gi informasjon, opplæring og hørselvern. Ved 85 dB(A) eller 130 dB(C) i korte topper, skal vernet påbys og tekniske tiltak settes inn.

Ansatte som utsettes for slike nivåer, har krav på hørselskontroller. Det betyr at de får målt hørselen jevnlig (audiometri). Dersom undersøkelsene avdekker tegn til støyrelatert skade, skal arbeidsgiver sette inn tiltak, tilby undersøkelser til andre i samme situasjon og om nødvendig omplassere arbeidstakeren.

Et lite utforsket felt 

Temaet er lite belyst i Norge. Da SBU Upplysningstjänsten i Sverige undersøkte feltet i 2022, fant de ingen systematiske oversikter. Først de siste årene er det kommet nye oppsummeringer og enkeltstudier som trekker i retning av at yrkesstøy i tannklinikker kan være et problem.

Også Norsk Tannlegeforening kjenner til at støy kan være et arbeidsmiljøproblem i klinikker.
– Det er viktig å ta dette på alvor, og det finnes tiltak man kan sette inn. Vi anbefaler samarbeid med bedriftshelsetjenesten, både for å kartlegge og finne riktige løsninger, skriver NTFs president Heming Olsen-Bergem i en uttalelse til Parat.

Forebygging og fremtid 

Forskningen peker på at risikoen ikke handler om ett øyeblikk, men om totalbelastningen over tid – summen av korte topper, romakustikk og hvor ofte utstyret er i bruk. For tannhelsesekretærer som står tett på flere kilder samtidig, kan dette gi utslag.

Forebygging er mulig gjennom godt vedlikehold og utskifting av støyende utstyr, smartere organisering, talevennlig hørselvern som slipper gjennom kommunikasjon, og jevnlige hørselskontroller.
– Det var ikke noe jeg tenkte over under utdannelsen, men det er viktig at vi snakker mer om dette, sier Ida Kristine Tveit Blålid.