Joakim Aadland
Joakim Aadland er daglig leder i Balansekunst og aktuell som gjest i podkasten Parat Puls.

Joakim Aadland: – Vi trenger et organisert kulturliv

Balansekunst jobber for mangfold og inkludering i kulturlivet. Nå er daglig leder i Balansekunst, Joakim Aadland aktuell som gjest i Parat Puls-podkasten. Og budskapet hans er tydelig: Vi trenger et organisert kulturliv.

Publisert Sist oppdatert

Om Balansekunst

Etablert i 2009 av kvinner i musikkbransjen som ønsket å rette opp skjevheten i kjønnsbalansen.

Balansekunst har siden utviklet seg fra å jobbe med kjønnslikestilling i musikkbransjen til å arbeide med et bredt mangfoldsperspektiv i hele kulturlivet.

Er i dag både ressurssenter, medlemsorganisasjon og samfunnsaktør.

Om Joakim Aadland

Kommer fra Bergen og ledet Bergen Pride i ni og et halvt år.

Har bakgrunn som arrangør. Har jobbet med booking, festivaldrift, rutiner og spørsmål knyttet til likestilling og mangfold.

Er 35 år og bor på Ensjø sammen med mannen sin og eurasieren Filifjonken.

Balansekunst er et ressurssenter og en medlemsforening for kulturlivet. Organisasjonen arbeider for et mer likestilt og mangfoldig kulturliv gjennom kompetansebygging, rådgivning og påvirkningsarbeid. De er både et ressurssenter, en medlemsorganisasjon og en samfunnsaktør.

Nå er Balansekunsts daglige leder, Joakim Aadland, aktuell som gjest i Parat Puls-podkasten. Og han har mye på hjertet.

– Bakgrunnen for arbeidet vårt er at kulturlivet fortsatt ikke speiler befolkningen. Enkelte grupper er overrepresentert på scenen, i litteraturen og i andre deler av kulturfeltet, mens andre sjelden blir representert. Mange kjenner seg ikke igjen i kulturen de møter. I tillegg handler mangfold  om mer enn representasjon – for eksempel hjelper det lite å ønske å gå på teater hvis lokalet ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere, sier han.



Det særegne kulturlivet

Frihet er et sentralt element i kulturen. Aadland er opptatt av at kulturlivet i stor grad skiller seg fra resten av arbeidslivet, på både godt og vondt. 

Joakim Aadland
Regelverk må tilpasses kulturens særpreg, sier Joakim Aadland.

– Bransjen er preget av frilansere eller selvstendig næringsdrivende, har korte kontrakter og kombinerer flere jobber samtidig. Mange ønsker denne friheten, men det betyr ikke at de skal stå uten rettigheter, sier han.

Aadland påpeker behovet for formelle ordninger som sikrer at også frilansere og selvstendig næringsdrivende har et godt sikkerhetsnett.

– Kulturlivet kan ikke organiseres utelukkende med faste ansettelser, fordi mye av virksomheten er sesongbasert – som festivaler, forestillinger og arrangementer. Derfor må regelverk og rettigheter tilpasses kulturfeltets særpreg, sier Aadland.

– Mange i kulturlivet befinner seg i sårbare arbeidssituasjoner.

Joakim Aadland

Fagorganiseringen som gir trygghet

Det er kanskje ikke tilfeldig at mange av MeToo-sakene kom fra kulturfeltet.

– Mange i kulturlivet befinner seg i sårbare arbeidssituasjoner. Det preges av hyppige jobbskifter, korte arbeidsforhold, mye alkohol i sosiale settinger, og ofte er kroppen arbeidsverktøy, sier Aadland.

Aadland trekker frem et eksempel fra artistverdenen.

– Artister trodde de måtte dele rom med manager på turné, det trodde det var noe som var forventet av dem. De visste ikke at det ikke var greit, sier Aadland.

Ifølge en Fafo-undersøkelse har så mye som 41 prosent i kulturbransjen opplevd seksuell trakassering.

– Det er skyhøye tall. Da er det viktig å ha et sikkerhetsnett og noen å gå til, sier Aadland, som oppfordrer ansatte i kulturbransjen til å fagorganisere seg.

Skulle helst vært overflødig

Selv om mange av utfordringene fortsatt er de samme på tvers av ulike grupper, har det også skjedd en positiv utvikling.

– I 2018 svarte 70 prosent i en undersøkelse at de ikke ville varsle om seksuell trakassering. I 2025 var tallet redusert til 15 prosent, sier Aadland.

Han mener det tyder på økt bevissthet rundt problematikken og bedre rutiner for varsling og håndtering. Men selv om utviklingen går i riktig retning, er det fortsatt en vei å gå. Og på et område er Balansekunst litt som brannvesenet; ideelt sett skulle det vært lagt ned uten problemer.

– Målet er at Balansekunst en dag ikke lenger skal være nødvendig. Men jeg tror ikke jeg jobber her den dagen det skjer, sier Aadland.

Powered by Labrador CMS