KI på jobb, men uten bruksanvisning

En ny rapport fra SINTEF og Akademikerne peker på et tydelig skille i det norske arbeidslivet: Kunstig intelligens er på full fart inn – men kunnskapsarbeiderne henger ikke nødvendigvis med.
– KI er i ferd med å gå fra noe perifert og diffust til å bli et vanlig verktøy i arbeidshverdagen, sa forsker Pål Furu Kamsvåg fra SINTEF da rapporten ble lagt frem torsdag.

Rapporten «Kunstig intelligens i kunnskapsarbeid og samspillet med den norske modellen» bygger på en omfattende kartlegging av hvordan KI påvirker arbeidshverdagen til høyt utdannede i Norge. Den viser at 44 prosent allerede bruker KI i jobben sin, og at hele åtte av ti av disse bruker teknologien ukentlig. Samtidig svarer bare 26 prosent at de får nok opplæring, og svært få opplever reell involvering i hvordan løsningene innføres.
– Hvis man ikke involverer ansatte og tillitsvalgte tidlig i prosessene, risikerer man dårligere implementering og lavere tillit til teknologien, advarte Andreas Dypvik Landmark, seniorforsker i SINTEF.

Ber om bedre forankring

Rapporten fremhever at den norske modellen med medvirkning, tillit og partssamarbeid burde være en styrke i møtet med ny teknologi – men i mange tilfeller blir modellen ikke tatt i bruk. Bare én av tre kunnskapsarbeidere opplever at ledere faktisk inviterer dem med i utviklings- og implementeringsprosesser. Og bare 20 prosent oppgir at tillitsvalgte er involvert.
– Når verktøy og løsninger velges uten involvering fra dem som skal bruke teknologien, risikerer man at det ikke fungerer godt i praksis. Brukerne får ikke være med å forme løsningene, og det er problematisk, sa Landmark.

Størst tro blant de med høy lønn

Holdningene til KI varierer betydelig med lønnsnivå. Blant dem som tjener over én million kroner, er 69 prosent positive til teknologien, mens det samme gjelder bare 33 prosent av dem som tjener under 600 000. Rapporten peker også på forskjeller mellom privat og offentlig sektor når det gjelder både bruk og holdninger.

Likevel er det et tydelig flertall som ser på KI som en mulighet: Seks av ti høyt utdannede er positive til påvirkningen på egen yrkesgruppe. Nesten halvparten tror teknologien vil automatisere deler av jobben deres – men mange håper dette kan frigjøre tid til mer verdiskapende arbeid.

Tung: Norge skal bli verdens mest digitaliserte land

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung mottok rapporten etter lanseringen og holdt en kort tale. Hun la vekt på at KI må utvikles med trygghet og tillit, og varslet samtidig ambisiøse mål for Norge.
– Vi har som mål at Norge skal være verdens mest digitaliserte land innen 2030, sa Tung.

Hun erkjente også at involvering av arbeidslivets parter ofte uteblir når ny teknologi innføres, og at dette er noe regjeringen ønsker å forbedre.
– Vi må bygge kompetanse i hele arbeidslivet, og bruke styrken i den norske modellen for å lykkes. Det handler om bærekraftig og rettferdig utvikling, og om at folk skal føle seg trygge, sa Tung.

Anbefaler opplæring og involvering

Rapporten avsluttes med elleve anbefalinger, blant annet:

• Bedre opplæring og kompetanseutvikling for ansatte

• Tidlig og reell involvering av både ansatte og tillitsvalgte

• Fokus på personvern, sikkerhet og faglig skjønn i implementeringen

• Tydeligere ansvar og rolleforståelse i utviklingsprosesser

Forskerne mener at nøkkelen til god og effektiv KI-bruk ligger i å kombinere teknologiske muligheter med den norske modellens prinsipper om tillit og samarbeid.

– Vi må ikke la teknologien styre prosessene alene. Når vi involverer dem som faktisk skal bruke løsningene, får vi tryggere og bedre løsninger, sa Kamsvåg.