Enorme forskjeller i tjenestepensjon:
Småpenger til hotell- og restaurantansatte
Streikende hotell- og restaurantansatte må ikke bare finne seg i å være blant de lavest lønnede i norsk arbeidsliv. De kommer også dårligst ut, når det gjelder hva arbeidsgiver bidrar med i lovpålagt tjenestepensjon. Det viser tall for 2025.
Forskjellene mellom hvem som får mest og hvem som får minst i såkalt innskuddsbasert tjenestepensjon fra sin arbeidsgiver, er mer enn store. De som tjener minst fra før, er også de som får minst i pensjon. Og de som kommer aller dårligst ut, er ansatte innen servering og overnatting. Det viser ferske tall fra bransjeorganisasjonen Finans Norge.
De som tjener minst fra før, er også de som får minst i pensjon.
-Betydelige forskjeller
-Forskjellene er betydelige, uten at vi har regnet på hva dette betyr i kroner og øre. Det er et mer komplisert regnestykke, bekrefter kommunikasjonsdirektør Tom Staavi hos Finans Norge til parat24.
Nye tall som organisasjonen har lagt fram for 2025, viser følgende:
Minst: Ansatte innen servering og overnatting får i snitt 2,4 prosent av brutto lønn i innskuddspensjon fra sin arbeidsgiver. Ingen bransje ligger lavere. I tillegg er hotell -og restaurant blant de lavest lønte bransjene her til lands; med en gjennomsnittlig årslønn som er nær halvparten av det finans-ansatte tjener.
Ansatte innen servering og overnatting får i snitt 2,4 prosent av brutto lønn i innskuddspensjon fra sin arbeidsgiver. Ingen bransje ligger lavere.
Mest: Finans og forsikring kommer best ut. De får en innskuddspensjon fra arbeidsgiver på hele 6,6 prosent av grunnlønna, som i snitt utgjør ca. 900 000 kroner, bonus ikke medregnet.
Mye får mer
Lovverket åpner også opp for at arbeidsgiver kan tilby sine ansatte en såkalt tilleggssats, utover det den ansatte får i såkalt grunnsats. Dette godet nyter så godt som samtlige ansatte i finans og forsikring godt av, mot en av fire i hotell og overnatting.
Da ordningen med lovpålagt tjenestepensjon i privat sektor ble innført, i 2022, var kravet at arbeidsgiver skulle bidra med minst 2 prosent av bruttolønn. I dag ligger gjennomsnittet på 4 prosent av brutto lønn. Og snittet har knapt beveget seg siden ordningen ble innført.
Vil koste 5 milliarder
Fra en så godt som hele arbeidstakersiden er det derfor blitt reist krav om at den lovpålagte grunnsatsen fra arbeidsgiver skal økes; fra dagens to til fire prosent av grunnlønnen. Ifølge Staavi vil dette koste arbeidsgiverne i privat sektor ca. 5 milliarder kroner. Men hva det vil gi den enkelte arbeidstaker i ekstra pensjon, i kroner og øre, finnes det per i dag ikke tall på, slår han fast.
