Bare 360 arbeidsdager gikk tapt i streiker i fjor
Bare 360 arbeidsdager gikk tapt i arbeidskonflikter i fjor. Det er det laveste nivået i et mellomoppgjør siden 2009.
Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.
I 2025 ble det registrert tre arbeidskonflikter i Norge. De omfattet til sammen 80 arbeidstakere og førte til 360 tapte arbeidsdager.
Det er et svært lavt nivå sammenlignet med de to foregående mellomoppgjørene. Både i 2021 og 2023 var det uvanlig mange og store arbeidskonflikter.
– Det var bare 360 arbeidsdager som gikk tapt på grunn av konflikt i mellomoppgjøret i 2025. Flertallet av disse tilhørte lønnsoppgjøret fra 2024, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
SSB skriver at man må tilbake til 2009 for å finne et mellomoppgjør med færre tapte arbeidsdager.
Flere medlemmer i arbeidstakerorganisasjonene
Samtidig økte medlemstallet i arbeidstakerorganisasjonene.
Fra 2024 til 2025 ble det 28 750 flere medlemmer. Det betyr at litt over 2,14 millioner personer nå er medlem av en arbeidstakerorganisasjon.
Også antallet yrkesaktive medlemmer økte. Her var veksten på rundt 17 700 personer.
Blant hovedsammenslutningene hadde Akademikerne størst vekst, med en økning på om lag 4,5 prosent.
YS hadde derimot en nedgang på 13 prosent. Det henger sammen med at Finansforbundet meldte seg ut av YS i 2025.
Stabil organisering i Norge
SSB sammenligner også utviklingen i Norge med andre OECD-land.
I mange land har organisasjonsgraden gått ned de siste 20 årene. Det gjelder også flere nordiske land, selv om Norden fortsatt ligger høyt sammenlignet med mange andre OECD-land.
I Norge har bildet vært mer stabilt. Organisasjonsgraden har ligget rundt 50 prosent over tid.
Det betyr at Norge skiller seg fra blant annet Finland, som tidligere hadde langt høyere organisasjonsgrad enn Norge, men som har hatt en tydelig nedgang siden 2005.
