KI på jobb: Verktøy eller trussel?

KIs innvirkning på arbeidsplassen

En av de viktigste diskusjonene handler om KIs innvirkning på arbeidsplassen. Panelet diskuterte både muligheter, som forbedrer produktivitet, men også potensielle fallgruver, der KI kan erstatte mennesker. Forbundsleder i Parat, Unn Kristin Olsen, understreket at man må bruke KI som et verktøy, ikke som en erstatning for menneskelig tankegang.
– Vi må bruke KI som et verktøy og ikke bruke KI som den tenkende part for oss. Jeg er redd for at vi faktisk kan risikere å slutte med å tenke selv og bli litt dummere, sier Olsen.

Direktør for innovasjon og bærekraft i NHO Service og Handel, Alexander Haneng, sammenlignet imidlertid KI med innføringen av internett og argumenterte for at motstand er bortkastet tid.
– Vi har ikke valg. Det er litt som å si nei til internett. Dette er kommer over oss, enten vi vil eller ikke, sier Haneng.

Hvem har ansvaret?

En rapport fra SINTEF viser at mange føler de får for lite opplæring i KI-verktøy. Noe som fører til et kompetansegap, hvor yngre og menn i større grad tar i bruk teknologien, mens eldre og de med lavere utdanning henger etter. Panelet var enige om at ansvaret for å heve kompetansen er et felles ansvar mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten.
– Investering i kompetanse? Det blir kjempeviktig hvis vi skal være med, og det vil føre til at flere tar det i bruk, og samlet resultat blir bedre, sier Olsen.

Manager i Rambøll, Thomas Nortvedt, understreket viktigheten av å involvere ansatte tidlig i prosessen og la dem tørre å feile for å skape en god implementering.
– Involvering tidlig har vært gjennomgangsmelodien med de jeg snakket med når vi jobbet med vår rapport, sier Nortvedt.

Juridiske og etiske spørsmål

Integrering av KI reiser også juridiske, etiske og sikkerhetsmessige utfordringer. Advokat i Parat, Veslemøy Lode, fremhevet at KI-implementering må tilpasses eksisterende lover, forskrifter og tariffavtaler. Hun advarte mot å mate sensitive data ukritisk inn i KI-verktøy, spesielt for yrkesgrupper med taushetsplikt. Lode påpekte også at automatiserte beslutninger tatt av algoritmer allerede har hatt reelle konsekvenser i arbeidsforhold.
– Man har jo allerede sett hvordan det går med i drosjesjåfører og andre som ikke har hyppig nok frekvens på appen sin, eller som ikke får gode nok tilbakemeldinger på leveransen sin. Der har det vært rettssaker på at de har blitt utestengt av plattformen, og utestengingen av innloggingen på plattformen er det samme som en reell oppsigelse, sier Lode.

Felles beslutninger

Panelet var enige om at åpenhet og samarbeid er avgjørende. Den norske arbeidslivsmodellen med et sterkt partssamarbeid er en stor fordel.
– Hovedavtalen sier jo at alt som gjelder teknologi og innføring av nye systemer skal drøftes med tillitsvalgte. Det betyr at noe av svaret allerede ligger i tariffavtale vi har i dag, sier Parat-lederen.

En felles konklusjon i panelet er at jakten på effektivitet må balanseres med behovet for kompetanseutvikling, medbestemmelse og et trygt juridisk rammeverk for å sikre en god og rettferdig integrering av KI i arbeidslivet.