Kvinnehelse og arbeidsinkludering i statsbudsjettet:
– Vi trenger konkrete tiltak
Regjeringen setter av mer penger til kvinnehelse og arbeidsinkludering. Nestleder i Parat Rune Berge mener likevel at budsjettet mangler tiltak som kan hjelpe flere inn i og tilbake til arbeidslivet.
Regjeringen lover mer penger til kvinnehelseforskning, flere tilrettelagte arbeidsplasser og økt støtte til mennesker som trenger hjelp for å komme i jobb.
Men satsingen er langt fra god nok, mener Rune Berge, nestleder i Parat og leder av organisasjonens likestillings- og mangfoldsutvalg.
– Regjeringen bør ha større ambisjoner for kvinnehelse enn det dette budsjettet viser. Det er en marginal satsing, sier Berge.
Han mener regjeringen må gjøre mer for kvinnene som sliter med å stå i arbeid på grunn av helseproblemer.
– Det er bra med 20 ekstra millioner til forskning, men når vi vet hvor mye det koster både den enkelte og samfunnet at så mange kvinner faller ut av arbeidslivet, enten gjennom langvarig sykefravær eller andre helseutfordringer, burde regjeringen vist langt større ambisjoner. Vi trenger konkrete tiltak som gjør at flere kan stå i jobb, sier Berge.
Kvinnehelse koster milliarder
I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen å doble den øremerkede støtten til kvinnehelseforskning fra 20 til 40 millioner kroner.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre mener det trengs mer kunnskap om kvinners helse for å gi bedre behandling. Regjeringen arbeider også med å korte ned ventetidene for kvinnesykdommer og bedre hjelpen til kvinner med plager i overgangsalderen.
Forskningsrådet er positivt til de økte forskningsmidlene.
– Videre er det positivt med en dobling av kvinnehelse-satsingen. Vi ser fram til å sette pengene i arbeid, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådets reaksjon på budsjettet.
Men utfordringene handler ikke bare om manglende kunnskap.
I 2025 la Kvinnearbeidshelseutvalget fram en rapport som viste hvor store konsekvenser dårlig arbeidshelse blant kvinner kan ha. Ifølge beregningene utvalget viser til, koster helseproblemer, sykefravær og frafall fra arbeidslivet blant kvinner samfunnet rundt 59 milliarder kroner i året.
Utvalget peker blant annet på høye belastninger i kvinnedominerte yrker og behovet for å forebygge helseproblemer før de fører til langvarig sykefravær eller at kvinner må slutte å jobbe.
Regjeringen foreslår også 78 millioner kroner ekstra til tiltak mot sykefravær neste år. Pengene skal blant annet gå til bedre samarbeid mellom NAV og helsetjenesten og bedre oppfølging av sykmeldte.
Etterlyser bedre hjelp til syke kvinner
Endometriose er en av sykdommene som kan gjøre det vanskelig for kvinner å stå i jobb. Sykdommen kan gi sterke smerter og påvirke både arbeidsevne og livskvalitet.
I budsjettet skriver regjeringen at den skal sørge for et mer likeverdig behandlingstilbud for kvinner med blant annet endometriose og adenomyose.
Likevel er ikke alle fornøyde med satsingen.
Endometrioseforeningen reagerte etter budsjettframleggelsen onsdag på at regjeringen ikke setter av penger til en egen støtteordning for kvinnehelseorganisasjoner.
Foreningen hadde bedt om 10 millioner kroner til en ordning som kunne gi mer forutsigbar finansiering til organisasjoner som hjelper kvinner med kroniske sykdommer.
– Vi forventes å hjelpe kvinnene som det offentlige ikke klarer å hjelpe, men må fortsatt be de samme kvinnene om å finansiere tilbudet, sier daglig leder Elisabeth Raasholm Larby i en pressemelding.
Foreningen mener mange kvinner allerede betaler en høy pris for mangelfull diagnostisering, behandling og oppfølging.
Over 100 000 ønsker å jobbe
Det er ikke bare på kvinnehelseområdet Berge mener regjeringen gjør for lite.
I budsjettet foreslår regjeringen å bruke 290 millioner kroner ekstra på tiltak som skal få flere i arbeid. Blant annet skal unge få mer oppfølging, og NAV skal få bedre muligheter til å hjelpe mennesker som sliter med å komme inn i arbeidslivet.
Berge mener likevel at regjeringen ikke gjør nok for dem som har helseutfordringer eller funksjonsnedsettelser, men som både kan og ønsker å jobbe.
– I arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv ser vi de samme tendensene, med manglende satsing og få konkrete tiltak fra regjeringen. Budsjettet gir ikke et godt nok svar på hvordan over 100 000 mennesker med funksjonsnedsettelse, som både kan og ønsker å jobbe, skal få muligheten til det.
Tallet Berge viser til, har bakgrunn i en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå. I 2020 fant byrået at 105 000 personer med nedsatt funksjonsevne sto utenfor arbeidslivet, men ønsket seg en jobb. Det tilsvarte 28 prosent av dem med funksjonsnedsettelse som ikke var i arbeid.
Berge mener det trengs flere tiltak som gjør det lettere for denne gruppen å få en sjanse.
– Det holder ikke å snakke om inkludering hvis det ikke følges opp med tiltak som faktisk åpner dørene til arbeidslivet, sier han.
Positiv til flere arbeidsplasser
Regjeringen foreslår også å bruke 49 millioner kroner på rundt 300 nye plasser i varig tilrettelagt arbeid. Dette er arbeidsplasser for personer som mottar, eller ventes å få, uføretrygd og trenger ekstra oppfølging for å kunne jobbe.
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng mener tiltakene er viktige for å få flere i arbeid. Regjeringen viser til at den med de nye plassene følger opp sin egen plan om rundt 2000 flere tilrettelagte arbeidsplasser i perioden 2024 til 2027.
Berge er positiv til at regjeringen bruker mer penger på både unge og tilrettelagt arbeid, men mener det fortsatt er store hull i tilbudet.
– Satsingen på unge er viktig. Vi trenger at flere unge kommer i jobb og får den oppfølgingen de trenger for å bli værende. Det er også positivt med 300 nye VTA-plasser.
Han mener likevel at regjeringen overser mange som trenger en annen type hjelp.
– Problemet er at regjeringen glemmer den store gruppen som faller mellom disse tilbudene: mennesker som har arbeidsevne og ønsker å bidra, men som trenger tilrettelegging eller en reell mulighet fra en arbeidsgiver.
Også Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) reagerer på budsjettet.
Organisasjonen mener 300 nye tilrettelagte arbeidsplasser er for lite, og viser til at Stortinget har gått inn for en opptrapping med 1000 nye plasser i året.
FFO-leder Terje André Olsen er dessuten kritisk til at regjeringens ferske strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelser ikke følges opp med større satsinger i budsjettet.
– Budsjettet viser at funksjonshemmede går tilbake på nesten alle områder. Her gjøres fagre ord fra sist uke til skamme, sier Olsen.
– Noen kan jobbe 20 prosent, andre 70
Regjeringen vil blant annet prøve ut lønnstilskudd over fire år for unge som trenger ekstra hjelp til å få jobb. Det settes også av mer penger til individuell jobbstøtte for personer med psykiske helseproblemer og rusutfordringer.
Men for Berge handler inkludering også om hvordan selve arbeidslivet er lagt opp.
Han mener flere arbeidsgivere må få mulighet til å ansette mennesker som ikke nødvendigvis kan jobbe fulltid, og at arbeidslivet må bli bedre til å ta i bruk den arbeidsevnen folk faktisk har.
– Vi må slutte å innrette arbeidslivet som om alle har hundre prosent arbeidsevne hele tiden. Noen kan jobbe 20 prosent, andre 70 prosent. Det viktige er at de får bruke den arbeidsevnen de har.
For Parat-nestlederen er dette noe av det viktigste som mangler i regjeringens forslag.
– Her mangler budsjettet både kraft og konkrete løsninger, sier Berge.
