Ny ordning i industrien:
Nå kan du ta kurs uten å miste lønn

En ny kompetanseordning for industrien

Industriens kompetansefond er et resultat av frontfagsoppgjøret i 2024. Der ble Norsk Industri, Fellesforbundet og Parat enige om å opprette en egen kompetanseordning for industrien.

For perioden 2025–2028 er ordningen lagt opp som en statlig støttet pilot. Regjeringen vil bidra med totalt 100 millioner kroner i pilotperioden, og arbeidsgiverne bidrar i tillegg med en tredel av det statlige bidraget.

Pengene skal først og fremst brukes til å gi lønnsrefusjon til industribedrifter som lar ansatte ta kurs og andre korte kompetansetilbud i arbeidstiden. Målet er at flere skal kunne ta utdanning med lønn, i stedet for å måtte gjøre alt på fritiden.

Dette betyr ordningen for Parat-medlemmer

For Parat er det særlig aktuelt å nå ut til medlemmer som både jobber i industrien og er omfattet av Industrioverenskomsten. Kjell Morten Aune, spesialrådgiver i Parat, peker på at ordningen ikke er knyttet til ett enkelt forbund, men til tariffavtalen.

– Hvis du er medlem i Parat og omfattet av Industrioverenskomsten, er du også omfattet av denne ordningen, sier Aune.

Han oppsummerer prinsippet slik:

– Du har 14 dager fri til å delta på kompetansehevende tiltak. Pengene får du forskuttert fra arbeidsgiver, og arbeidsgiver får igjen pengene fra fondet.

Christine Bar i Parat peker på at mye handler om å få ordningen kjent, både hos arbeidsgivere og i tillitsapparatet.

– Norsk Industri har et ansvar med å sende det ut til sine medlemsbedrifter, og vi har et ansvar med å gjøre tillitsverket oppmerksom på at denne muligheten finnes, sier Bar.

Dette kan fondet dekke

Gjennom IK-fondet kan bedrifter få dekket lønnskostnader for ansatte i inntil to uker per deltaker per kalenderår. Er kurset kortere, kan det søkes om refusjon for et tilsvarende mindre omfang.

I kriteriene beskrives dette som lønnsutgifter for inntil 75 timer innenfor ordinær arbeidstid. Utbetaling skjer som hovedregel etterskuddsvis, når utdanningstilbudet er gjennomført.

I oppstartsfasen er det også mulig å søke om støtte til studieavgift, læremidler og reisekostnader. Samtidig er det lagt klare begrensninger: Fondet dekker blant annet ikke arbeidsgiveravgift, og dekker heller ikke kostnader som allerede ligger til arbeidsgivers ansvar gjennom andre avtaler eller offentlige ordninger.

Hvem kan søke – og hva må være avklart?

Både industribedrifter og ansatte i bedrifter som er omfattet av Industrioverenskomsten kan søke støtte fra fondet.

Bedriften kan søke på vegne av ansatte som skal delta i etter- og videreutdanning. Ansatte kan også søke selv, men da må det være avklart med bedriften på forhånd, og søknaden forutsetter at arbeidstakeren har fullmakt fra bedriften.

Ordningen er lagt opp slik at utdanning skal planlegges og tilrettelegges på arbeidsplassen. Når ansatte tas ut av produksjon for å delta på kurs, må det tas høyde for bemanning, drift og praktiske løsninger lokalt.

Som hovedregel må den det søkes for ha vært ansatt de siste to årene for at bedriften skal få refusjon. Det åpnes likevel for at det i særskilte tilfeller kan gjøres unntak.

Hvilke kurs og utdanningstilbud er aktuelle?

Fondet dekker godkjente, kortere tilbud, for eksempel 5 eller 10 studiepoeng. Det er åpent for ulike utdanningstilbydere og på ulike nivåer, så lenge tilbudene svarer til kriteriene.

For høsten 2025 er 12 fagskoletilbud forhåndsgodkjent. Det kan i tillegg søkes på andre tilbud, så lenge de er bransjerelevante for industrien og svarer til kriteriene ellers. I 2025 må søknader om lønnsrefusjon til andre tilbud enn de forhåndsgodkjente behandles og godkjennes av styret, og tilbudskatalogen skal bygges ut videre i løpet av pilotperioden.

Hovedtillitsvalgt: – Må bli mer kjent

Kristoffer Moi, hovedtillitsvalgt, tror ordningen kan bli nyttig, men mener den foreløpig er lite kjent.

– Jeg tror ikke så mange vet om det enda, sier Moi.

Han forteller at arbeidsgiver hos dem har vært positive til kompetanseheving, men at det ofte har hatt en pris.

– Bedriften har betalt for ekstra utdanning, fagbrev eller hydraulikkfagskole og sånt, men det har resultert i bindingstid, sier han.

Moi mener det viktigste nå er at informasjonen blir mer konkret og praktisk, slik at flere faktisk kommer i gang.

– Det må bli mer utfyllende på hva du kan ta av kurs og etterutdanning i de forskjellige yrkesgrupper, slik at terskelen for å komme i gang blir lavest mulig, sier Moi.

Slik kommer du i gang

For ansatte og tillitsvalgte som vil undersøke mulighetene nærmere, kan en enkel framgangsmåte være:

1. Sjekk om arbeidsplassen er omfattet av Industrioverenskomsten, og om stillingen din faller inn under ordningen.

2. Se gjennom hvilke kurs og tilbud som allerede er godkjent i fondets oversikt, og vurder hva som er relevant for din arbeidshverdag.

3. Ta en tidlig prat med nærmeste leder og tillitsvalgt om behov, bemanning og praktiske løsninger for å kunne delta på utdanning.

4. Avklar hvem som sender søknaden – bedriften, eller du selv med fullmakt fra bedriften.

Har du spørsmål?

Fondet har et eget sekretariat som svarer på spørsmål om ordningen og søknadsprosessen, og kontaktinformasjon ligger på IK-fondets nettsider.

IK-fondets nettside har også en egen del med spørsmål og svar.

Parat oppfordrer medlemmer som tror de kan være omfattet, til å ta kontakt med tillitsvalgt eller Parat dersom de er usikre på hvordan de skal gå fram. Du kan også kontakte Christine Bar i Parat om du trenger hjelp til å finne riktig vei inn.