Én av ti mister lønn ved langtidssykdom

En ny SSB-rapport viser at mange med høy lønn ikke får dekket hele lønnen under langvarig sykdom. Tariffavtalen kan være avgjørende.

Publisert Sist oppdatert

Kort fortalt

  • Nær 748 000 arbeidstakere hadde lønn over sykepengegrensen på 6G i 2025.

  • Nav dekker sykepenger opp til 6G. Lønn over dette må dekkes gjennom andre ordninger.

  • Nær én av ti i en undersøkt gruppe høytlønte i privat sektor fikk ikke dekket noe av lønnen over grensen ved lengre sykefravær.

  • Tariffavtaler og andre avtaler på arbeidsplassen kan sikre full lønn under sykdom.

SYKELØNNSKALKULATOR

Hvor mye kan du tape på å være syk?

Se hva som skjer med lønnen din dersom arbeidsgiveren ikke dekker sykepenger over Navs grense.

669 600 kr
400 000 kr 1 500 000 kr

Medianlønn i 2025: 669 600 kr

Innenfor Navs grense Over Navs grense
Mulig lønnsbortfall per måned ved full sykmelding
0 kr

Med denne lønnen er hele beløpet innenfor Navs sykepengegrense. Dra slideren mot høyre for å se hva som skjer over grensen.

Forenklet regneeksempel basert på brutto årslønn, full sykmelding etter arbeidsgiverperioden og ingen tilleggsdekning over 6G. Faktisk sykepengegrunnlag og utbetaling kan avvike. Navs grense er 819 294 kroner fra 1. mai 2026. Kilder: Nav og SSB.

De fleste er vant til at lønnen kommer som normalt, også når de blir syke. Men for arbeidstakere med høyere lønn er det ikke nødvendigvis slik.

Folketrygden dekker sykepenger opp til seks ganger grunnbeløpet, også kalt 6G. Fra 1. mai 2026 tilsvarer dette 819 294 kroner i året.

Tjener du mer enn dette, kan du risikere å miste deler av inntekten dersom sykefraværet varer lenger enn arbeidsgiverperioden på 16 dager.

– Full lønn over denne grensen avhenger av hvilke ordninger arbeidstakeren har, sier Jarle Kvile, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB), i en artikkel på byråets nettsider.

Én av ti fikk ikke dekket noe over grensen

I en ny rapport, publisert tirsdag 27. oktober, har SSB undersøkt hvor godt ansatte med lønn over 6G er sikret økonomisk ved lengre sykefravær.

I november 2025 hadde nær 748 000 lønnstakere en årslønn over den gjennomsnittlige 6G-grensen for året. Det tilsvarte 28 prosent av alle lønnstakere.

For å undersøke lønnsdekningen nærmere har SSB analysert en gruppe på rundt 39 900 arbeidstakere i privat sektor som hadde sykefravær utover 16 dager i 2024, og som oppfylte kravene til lønnsopplysninger og stabil jobbhistorikk.

Resultatene viser betydelige forskjeller.

Nær 69 prosent hadde minst ett sykefravær der de fikk dekket minst 90 prosent av den forventede lønnsdelen over 6G.

Om lag 21 prosent hadde delvis dekning, mens nær 10 prosent ikke hadde noen påvist dekning av lønnen over grensen.

Det betyr at den sistnevnte gruppen måtte klare seg med sykepenger begrenset til folketrygdens maksimale beløp. Tallene gjelder den undersøkte gruppen i privat sektor, ikke alle arbeidstakere med høy lønn.

Avtalen på jobben kan avgjøre

Forskjellen ligger blant annet i hvilke avtaler den enkelte har på arbeidsplassen.

Tariffavtaler, individuelle arbeidsavtaler og arbeidsgivers egne ordninger kan gi rett til å beholde hele lønnen under sykdom, også når inntekten overstiger folketrygdens grense.

I statlig og kommunal forvaltning er full lønn under sykdom regulert gjennom tariffavtaler. I privat sektor varierer ordningene mer.

SSB finner også forskjeller mellom yrkesgrupper.

Blant ansatte i akademiske yrker fikk rundt tre av fire dekket minst 90 prosent av lønnsdelen over 6G. For prosess- og maskinoperatører og transportarbeidere var andelen 55 prosent. Blant renholdere og hjelpearbeidere var den omtrent halvparten.

Høytlønte er sjeldnere langtidssyke

Rapporten viser også at arbeidstakere med lønn over 6G gjennomgående har lavere legemeldt sykefravær enn dem som tjener mindre.

I 2024 hadde 13 prosent av de høytlønte minst ett legemeldt sykefravær som varte i mer enn 16 dager. Blant arbeidstakere med lønn til og med 6G var andelen 18 prosent.

Begge gruppene har likevel hatt en lignende utvikling i sykefraværet de siste årene.

– Sykefraværet økte likevel omtrent like mye i begge gruppene, sier Kvile.

SSB understreker at rapporten ikke kan forklare hvorfor forskjellene oppstår, eller om bedre lønnsdekning påvirker sykefraværet.

Rapporten er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og bygger på registerdata fra perioden 2016 til 2025.

Powered by Labrador CMS