Støre før lønnsoppgjøret: Venter at lønningene stiger mer enn prisene

Statsministeren sa mandag under Arbeiderpartiets landsstyremøte at han mener vendepunktet i økonomien har kommet, og at folk også i år kan vente at lønningene stiger mer enn prisene.
– Også i år forventer vi at lønningene stiger mer enn prisene, sa Støre.

Han viste samtidig til en rekke grep regjeringen mener har bidratt til å bedre økonomien til folk, blant annet strømgrep, barnehagepris, gratis SFO, høyere studiestøtte, økt barnetrygd og lav ledighet.

Samtidig kommer statsministerens budskap få dager etter at Teknisk beregningsutvalg oppjusterte anslaget for prisveksten i 2026 fra 3,0 til 3,2 prosent. Ifølge TBU skyldes oppjusteringen blant annet økte energipriser, høyere prisvekst utenlands og økt usikkerhet som følge av krigen i Midtøsten.

Parat: Gulvet har flyttet seg

Parat-leder Unn Kristin Olsen mener det oppdaterte prisanslaget gjør årets oppgjør enda viktigere for vanlige arbeidstakere.

– Når prisanslaget justeres opp til 3,2 prosent, betyr det i praksis at «gulvet» for årets lønnsoppgjør har flyttet seg. Medlemmenes kjøpekraft vil bli redusert, dersom lønnsveksten ikke holder tritt. Noe som kan føre til en strammere økonomisk situasjon for mange og spesielt lavtlønte.

Fredag la TBU fram sitt endelige anslag for prisveksten i år. Årets oppgjør er et hovedoppgjør, noe som betyr at det kan forhandles både om lønn og om andre rettigheter i tariffavtalene.

Kan gjøre oppgjøret dyrere

Parats forhandlingsleder Turid Svendsen peker på at det oppdaterte anslaget også kan få betydning for den økonomiske rammen i oppgjøret.
– Oppgjøret kan bli dyrere enn antatt ved at den økonomiske rammen for oppgjøret må oppjusteres noe, sier hun.

Svendsen understreker samtidig at oppjusteringen ikke endrer Parats hovedkrav.
– Økt anslag for prisvekst vil ikke endre Parats krav om reallønnsvekst for våre medlemmer og prioriteringen av øvrige krav, sier hun.

Vil ha reell kjøpekraftsvekst

Olsen sier Parat ikke kan godta et oppgjør som bare så vidt matcher prisstigningen.
– Vårt krav om økt kjøpekraft for våre medlemmer står ved lag. Vi kan ikke akseptere et oppgjør som bare så vidt holder tritt med prisstigningen; vi må sikte på en ramme som sikrer at folk sitter igjen med mer enn før.

Hun mener arbeidsgiverne må ta inn over seg situasjonen når prisanslaget nå er oppjustert.
– Det oppdaterte prisanslaget må føre til at arbeidsgiverne i årets lønnsoppgjør tar inn over seg alvoret i situasjonen. Bedriftenes lønnsomhet må legges til grunn, og med et høyere prisanslag er det rettferdig at en større del av verdiskapingen går til våre medlemmer for å kompensere for økte levekostnader.

Samtidig understreker hun at Parat vil være en ansvarlig part.
– Det er avgjørende at lønnsoppgjørene sikrer en reell lønnsvekst som kompenserer for prisstigningen, slik at medlemmene våre ikke får redusert kjøpekraft. Samtidig skal vi være en ansvarlig part, og unngå så langt det lar seg gjøre en lønnsspiral som kan forverre inflasjonen.

Lavtlønte rammes hardest

Olsen peker også på at høyere prisvekst ikke rammer alle likt.
– Dyrtiden er ikke over, og når rentekuttene lar vente på seg, er lønnsveksten det eneste verktøyet vi har for å opprettholde kjøpekraften.

– Ved høyere prisvekst rammes de med lavest inntekt hardest. Det gjør at lavlønnsprofiler i oppgjøret blir enda viktigere i år, slik at forskjellene i samfunnet ikke øker.

Svendsen viser samtidig til at prisanslaget fortsatt er usikkert, men sier Parat vil legge TBU-tallene til grunn i forhandlingene.
– Vi har forståelse for at prisvekstanslaget er usikkert og at denne usikkerheten særlig knytter seg til utviklingen i kronekursen, energiprisene og den internasjonale økonomien. Men over tid har TBU vist at de treffer rimelig godt med sitt anslag. Parat vil derfor som vanlig legge dette til grunn når vi setter oss til forhandlingsbordet, sier hun.