Vurderer å klage Bristow-avgjørelse til FNs arbeidslivsorganisasjon
Rikslønnsnemnda har fastsatt en toårig tariffavtale mellom Parat og NHO Luftfart etter Bristow-konflikten. Parat reagerer på lengden, og mener inngrepet kan være i strid med internasjonale rettigheter.
Reagerer på varigheten
Rikslønnsnemnda har fastsatt at den nye tariffavtalen mellom Parat og NHO Luftfart skal vare i to år. Det reagerer Parats advokater på.
– Våre internasjonale forpliktelser tilsier at inngrep i forhandlings- og streikeretten skal være så begrenset som mulig. Det er vanskelig å se hvorfor en tvungen avtale her skulle vare i to år, sier Parats advokat Katrine Roald.
Hun viser til at det i utgangspunktet er partene som skal løse slike konflikter selv – og at lang varighet på en påtvunget avtale svekker retten til å forhandle på nytt innen rimelig tid.
Representanter fra Parat mener at det ikke var grunnlag for tvungen lønnsnemnd i utgangspunktet, og vurderer derfor å klage avgjørelsen inn for ILO – FNs arbeidslivsorganisasjon.
– Vi mener at avgjørelsen strider med sentrale prinsipper for partsautonomi og internasjonale rettigheter, sier Roald.
NHO-forslag opplevdes som straff
Under behandlingen i Rikslønnsnemnda la NHO Luftfart frem et forslag til løsning som innebar dårligere vilkår enn det partene hadde diskutert før streiken. Parats representanter reagerte kraftig på dette, og oppfattet det som et forsøk på å «straffe» de streikende.
– Forslaget bar preg av en sanksjon. Det virket som et signal om at man ønsket å slå hardt ned på lovlig bruk av streikeretten, sa Lars Petter Larsen, som ledet de innledende forhandlingene for Parat, under behandlingen hos Rikslønnsnemda mandag 16 juni.
Rikslønnsnemnda støttet ikke NHOs forslag om svakere vilkår enn det som tidligere hadde vært på bordet. Forslaget fikk heller ikke støtte fra NHOs egen representant i nemnda.
Ønsket et mer rimelig resultat
Parats representanter mener det fantes rom for å fastsette en avtale som lå nærmere det partene hadde vært i ferd med å bli enige om før konflikten ble stoppet.
– Frontfagsmodellen åpner i prinsippet for både høyere og lavere oppgjør enn rammen. Det ville ikke vært i strid med modellen å lande på et resultat som var mer i tråd med forhandlingsforløpet, sier Roald.
Hun viser til at et mer balansert resultat også ville vært bedre i samsvar med Norges forpliktelser etter ILO-konvensjoner.
– Det handler om forholdsmessighet. Når grunnlaget for tvungen lønnsnemnd er så omstridt som det er her, burde nemnda lagt desto større vekt på å finne en løsning som ikke begrenser rettighetene mer enn nødvendig.
