Pensjoner økes med 3,7 prosent – grunnbeløpet i folketrygden opp 4,9 prosent

Ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet gir årets oppgjør en årsvekst i pensjonen på 3,4 prosent.

Dette innebærer at pensjonene ikke bare følger prisveksten, men også gir et reelt løft i kjøpekraften, heter det. Gjennomsnittlig pensjonsnivå for en alderspensjonist i folketrygden øker med rundt 10.000 kroner i året.

Dyrere melk og brød

– Dette betyr at norske pensjonister får reallønnsvekst i år. Det er bra, for også for våre eldste innbyggere har melk og brød blitt dyrere. Og for mange pensjonister vil det komme godt med at pensjonene øker. Det skal være trygt å bli eldre i Norge, og jeg er glad for at vi sammen med pensjonistenes organisasjoner har blitt enige om dette oppgjøret, sier arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna til NTB.

Oppgjøret er ifølge regjeringen i tråd med prinsippet om at pensjonene skal reguleres i samsvar med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, noe som skal gi forutsigbarhet og rettferdighet, samtidig som det bidrar til økonomisk balanse i pensjonssystemet.
– Dette er ansvarlig og gir samtidig trygghet for pensjonistene. De som har bygd landet, skal ha økonomisk trygghet i hverdagen, sier Brenna i en pressemelding.

Påvirker mange ytelser

Det nye grunnbeløpet i folketrygden er 130.160 kroner, noe som tilsvarer en økning på 4,94 prosent.

Mange ytelser fra folketrygden beregnes av grunnbeløpet (G). Når grunnbeløpet heves, øker derfor ytelsene tilsvarende. Dette gjelder blant annet sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, omstillingsstønad, foreldrepenger og barnepensjon.

Endringen i grunnbeløpet gjelder fra 1. mai hvert år.

Mange pensjons- og trygdeordninger utenfor folketrygden benytter også grunnbeløpet når de beregner sine ytelser.

Økningen i pensjonene kommer i tillegg til økningen til minstepensjoner på 6000 kroner som Stortinget har vedtatt i statsbudsjettet for 2025.