– Mange unge vet ikke hva de kan si fra om
Stortinget har vedtatt første del av lovendringen som presiserer arbeidsgivers ansvar for psykososialt arbeidsmiljø. Parat UNG-leder Håkon Hægeland mener tydeligere regler er spesielt viktig for unge arbeidstakere – som ofte ikke vet hva de kan si fra om.
– Dette er en viktig presisering av paragrafene om det psykososiale arbeidsmiljøet. Det dekker mye mer enn før, sier Håkon Hægeland, leder i Parat UNG.
Han mener lovendringen kan være særlig viktig for unge arbeidstakere i privat sektor, som ofte opplever det vanskelig å vise til regelverket i møte med krevende situasjoner.
– Det setter en stopper for mye av tolkningen. Jeg har opplevd at spesielt unge i privat sektor sliter med å kunne vise til paragrafene når de møter problemer, sier han.
Ifølge Hægeland er dagens lovtekst ofte for vag til å gi den tryggheten unge trenger:
– Det er mye rom for tolkning. Mange prøver å lese seg opp og oppdager at teksten er lite konkret.
Konsekvensen, mener han, er at arbeidsforhold som burde blitt fulgt opp, ikke blir det.
– Ingenting blir fulgt opp, fordi de ikke vet hva de kan ta opp igjen.
Lovforslag som presiserer – ikke endrer
Regjeringen la i april frem Prop. 94 L (2024–2025), som nå er behandlet én gang i Stortinget. Lovendringen innebærer at arbeidsmiljøloven § 4-3 får et nytt første ledd, som fastslår at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene er fullt forsvarlige.
Et nytt andre ledd lister også opp sentrale risikofaktorer – blant annet motstridende krav, emosjonelle belastninger, tidspress og manglende støtte.
Lovendringen innebærer ingen materielle endringer i gjeldende rett, men skal tydeliggjøre hva et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø faktisk innebærer.
Parat: – Viktig verktøy mot stress og sykdom
Unn Kristin Olsen, politisk leder i Parat, er positiv til endringen og mener forslaget er et tydelig grep som kan styrke arbeidstakernes vern.
– Vi i Parat ser positivt på regjeringens forslag om å presisere arbeidsmiljøloven § 4-3. Det er et viktig skritt for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Forslaget tydeliggjør arbeidsgivers ansvar for å organisere og gjennomføre arbeidet på en måte som ivaretar arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd, sier hun.
Hun trekker særlig frem at lovteksten nå konkretiserer hvilke forhold som utgjør en risiko, noe hun mener vil gjøre det lettere å identifisere og forebygge utfordringer.
– Spesielt positivt er det at lovforslaget lister opp konkrete risikofaktorer som motstridende krav, emosjonelle belastninger, tidspress og manglende støtte. Dette vil bidra til økt bevissthet og gjøre det lettere å adressere problemene.
Parat mener det er viktig at partene i arbeidslivet samarbeider tett om implementeringen.
– Det er avgjørende at det blir et godt partssamarbeid om de nye bestemmelsene, og at de innføres på en måte som er praktisk gjennomførbar og ikke skaper unødvendig byråkrati.
Arbeidsgiversiden har moderert sin kritikk
Flere arbeidsgiverorganisasjoner uttrykte i høringsrunden bekymring for at lovendringen kunne føre til uklarhet og flere konflikter. Etter at lovteksten ble moderert, har tonen blitt mer avdempet.
NHO understreker i dag viktigheten av en objektiv vurderingsstandard og tydelig veiledning. Spekter omtaler lovteksten som «en betydelig forbedring» sammenlignet med det opprinnelige forslaget. KS støtter presiseringen, og mener den er i tråd med praksis i mange virksomheter.
Neste steg
Stortinget behandlet lovforslaget i første omgang 5. juni. For at loven skal tre i kraft, kreves en andre gangs behandling – som ennå ikke er gjennomført.
