Aktivitetsplikt og kutt i ytelser for å få flere flyktninger i jobb

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) la fredag frem regjeringens nye forslag, som hun beskriver som den største omleggingen av integreringspolitikken på over 20 år. Målet er å få flere flyktninger raskere ut i arbeid ved å forenkle regelverket og redusere ytelsene.

– I dag kan flyktninger få mer i ytelser enn gjennom vanlig lønnet arbeid. Sånn kan det ikke være, sier Stenseng i en pressemelding.

For å motta den nye stønaden stilles det krav om deltakelse i integreringsprogram, og for dem som ikke er i jobb eller utdanning etter programmet, innføres det en aktivitetsplikt på 20 timer i uken.

Parat støtter arbeidslinja

Parat-leder Unn Kristin Olsen stiller seg bak regjeringens hovedgrep. Hun mener tydeligere krav og et enklere system vil bidra til at flere får en varig tilknytning til arbeidslivet.

– Arbeid er det viktigste integreringstiltaket vi har. Når det blir tydeligere at det lønner seg å jobbe, styrker vi både den enkeltes muligheter og bærekraften i velferdssamfunnet, sier Olsen.

Samtidig som hun støtter forenklingen, sender hun en formaning om de økonomiske rammene.

– Det er viktig at stønadsnivåene vurderes nøye, særlig for barnefamilier og enslige forsørgere. Skal dette lykkes, må arbeidsgivere ta et aktivt ansvar for inkludering og seriøse arbeidsforhold. Norge trenger arbeidskraft, og mange flyktninger har kompetanse og motivasjon som trengs, sier Olsen.

Mister rett til sosialhjelp og bostøtte

Et av de mest kontroversielle punktene i forslaget er at flyktninger mister den lovfestede retten til sosialhjelp og bostøtte de første fem årene i Norge. Regjeringen mener dette vil frigjøre ressurser hos Nav.

– I dag bruker Nav-kontorene og kommunene ganske mye ressurser på å fatte vedtak flere ganger i året knyttet til den enkelte. Det slipper de med de faste satsene, sier Stenseng, som også har lagt inn en sikkerhetsventil, der flyktninger fortsatt vil ha rett til nødhjelp i krisetilfeller.

Konsekvensene: Ned mot 430 kroner dagen

De foreslåtte satsene innebærer en betydelig økonomisk endring for mange. Mens en enslig flyktning med to barn i Oslo i dag kan motta ytelser tilsvarende 600.000 kroner før skatt, vil maksimal stønad med det nye forslaget reduseres til 383.000 kroner – og da for en familie med tre barn.

Her er beregningene for de foreslåtte satsene etter skatt:

* Par uten barn: Foreslått sats er 170.800 kroner i året før skatt. Etter anslått skatt sitter man igjen med ca. 157.648 kroner i året, noe som tilsvarer 430 kroner dagen.

* Enslige uten barn: Foreslått sats er 230.600 kroner i året før skatt. Dette utgjør ca. 17.167 kroner i måneden etter skatt, eller 564 kroner dagen.

Til sammenligning er minste uføretrygd for enslige 329.175 kroner før skatt. Forslaget er nå sendt på høring med frist 23. april.

SV og Frp negative – men av ulike grunner

Senterpartiets Bengt Fasteraune uttrykker foreløpig støtte til forslaget.

– Senterpartiet er opptatt av at det skal lønne seg å jobbe. Flyktninger skal i arbeid så raskt som mulig. Vi er positive til forslaget og vil se nærmere på det. Blant annet er vi opptatt av at ytelsene til flyktninger ikke bør være høyere i Norge enn i våre naboland.

Det er ikke like mye støtte å hente fra et av regjeringens andre støttepartier.

– Dette forslaget skaper flere problemer enn det løser. Det vi trenger, er en arbeidsminister som kommer med forslag til hvordan vi får flere i arbeid, ikke i hvordan vi lager livet vanskeligere for folk, sier SVs Anne Lise Fredlund.

Fremskrittspartiet er heller ikke positive, men av helt motsatt grunn.

– Regjeringen later som de strammer inn, men realiteten er at Norge fortsatt betaler mer enn dobbelt så mye som Danmark. Det vil ikke gi ønskede resultater eller effekt, sier Erlend Wiborg (Frp).