Leder i ThsF, Anne-Gro Årmo, er bekymret for tannhelsesekretærenes fremtid, og har sendt innspill til tannhelseutvalget.

Bekymret for yrkets fremtid

Leder av Tannhelsesekretærenes forbund i Parat, ThsF, Anne-Gro Årmo, er bekymret for tannhelsesekretæryrkets fremtid. Bare 20 prosent av de som var fedrig utdannet i fjor, sier ar de vil jobbe i yrket.

Publisert Sist oppdatert

I et innspill til Tannhelseutvalget, skriver ThsF blant annet at de får tilbakemeldinger på at tannhelsesekretærenes administrative oppgaver, assistanse ved tannlegestolen og medvirkning i teamarbeidet stadig svekkes.

I sitt innspill skriver ThsF blant annet: "I stedet blir vi rydde og vaskehjelp, ikke bare knyttet til tannbehandling, men vi skal også innimellom pasienter og arbeid på sterilen, daglig vaske gulv og toaletter, samt tømme søppel, samtidig med at vi skal påse at hygiene- og smittevernet på klinikken ivaretas".

Færre søkere til yrket

Det er en nedgang i søknader til tannhelsesekretærutdanningen. Anne-Gro Årmo tror dette har direkte sammenheng med at elevene er for unge når de skal velge yrkesutdannelse.
– Mange elever sier at de bare "havnet på tannhelsesekretærutdanningen". Når de så kommer i praksis på tannklinikkene, får de ikke delta aktivt med behandlingen av pasienter. De får ikke tatt del i hele spekteret av arbeidsoppgaver som må gjøres for at hver dag og hver uke blir en kostnadseffektiv, behandlingseffektiv og pasientvennlig tannhelsetjeneste, sier Årmo.

Bare 11 av 55 elever vil jobbe som tannhelsesekretær

I en undersøkelse ThsF gjennomførte i juni 2023 ved de elleve videregående skolene som tilbyr tannhelsesekretærutdanning, viste det seg at bare fem av de elleve hadde elever på den ordinære vg3 utdanningen.

Totalt var det 55 elever, av disse var det 45 som besto eksamen og fikk autorisasjon.

Bare elleve elever oppga at de skulle ut i jobb som tannhelsesekretærer. De øvrige ville gå videre med påbygningsår og deretter høyere utdanning.

Dårlig ressursutnyttelse

ThsF peker også på at det er dårlig ressursutnyttelse i tannhelsesektoren. De mener det er feil bruk av tannlegenes tid, at de skal være ledere av tannklinikkene med mange administrative oppgaver.
– Særlig innen den offentlige tannhelsetjenesten har de store utfordringer med å få fatt i tannleger, og mange fylker sliter med å ivareta de lovbestemte oppgavene. Tannlegene bør brukes til tannbehandling – ikke til å gjøre administrative oppgaver tannhelsesekretærene kan gjøre, sågar til en langt lavere lønn, sier Årmo.

ThsF har gjennom mange år ment at tannhelsetjenesten må la tannhelsesekretærene lede tannklinikkene og ha ansvar for den daglige driften, og skriver i sitt innspill til utvalget at: "Tannhelsetjenesten må overlate til tannhelsesekretærene å lede tannklinikkene og ha hovedansvar for den daglige driften. Dette innebærer blant annet bemanningskabal, ferieavvikling og sykefraværsregistrering. Innbetalinger, utestående, fakturabehandling og regnskap. Vareflyt og varebestilling. Kontakt mot samarbeidspartner, vaktmester etc. og å gjennomføre risikovurderinger og følge opp avvik".

Tannhelsesekretærene vil og kan

I følge ThsF vet ikke arbeidsgivere, tannleger og andre profesjoner innen tannhelsetjenesten hvilke kompetansekrav som ligger i tannhelsesekretærenes utdanning.
– Vi vil og kan, og foreslår at det gjennomføres en kompetansekartlegging for å synliggjøring og bevisstgjøring av vår kompetanse, avslutter ThsF-leder Anne Gro Årmo.

Les hele innspillet til tannhelseutvalget her.

Powered by Labrador CMS