– Ber om en kunnskapsbasert tilnærming

Les hele NOU 2026-4

Rapporten finner du her. Les også Parats høringssvar.

Norge står overfor et massivt og økende behov for elektrisk kraft. Elektrifisering, grønn omstilling, digitalisering og nye industrisatsinger krever store mengder stabil og tilgjengelig energi. Over lang tid har rimelig og forutsigbar kraft vært et av de viktigste konkurransefortrinnene for norsk næringsliv og velferdsutvikling, men dette fortrinnet er nå under sterkt press.

Leder i Parat, Unn Kristin Olsen, er tydelig på hva som står på spill for norske arbeidsplasser dersom energipolitikken feiler.

– For Parat handler denne saken først og fremst om Norges fremtidige kraftbehov, grønn omstilling, arbeidsplasser, kompetanse og verdiskaping. Tilgang på tilstrekkelig kraft vil i økende grad være avgjørende for om Norge lykkes med å utvikle ny industri og skape nye arbeidsplasser i årene fremover, sier Olsen.

Advarer mot enkle løsninger i kjernekraftdebatten

I sitt høringssvar til NOU 2026:4 understreker Parat at debatten må baseres på endringer i teknologi, energibehov og internasjonale rammevilkår. Flere land ser nå på mindre, modulære reaktorer (SMR-teknologi), og Norge har ikke råd til å sitte på gjerdet.

Arve Sigmundstad, fagsjef for samfunns- og myndighetskontakt i Parat, advarer mot både ubegrunnet skepsis og urealistisk optimisme.

– Det vil være uheldig både å avvise kjernekraft som et mulig alternativ for tidlig, og å fremstille kjernekraft som en enkel løsning på fremtidens kraftbehov, sier han.

Sigmundstad presiserer at kjernekraft alene ikke kan løse de kortsiktige utfordringene knyttet til elektrifiseringen, og at det ikke må bli en hvilepute.

– Kjernekraft må ikke bli en begrunnelse for å forsinke annen nødvendig kraftutbygging eller tiltak som kan bidra til økt energitilgang på kortere sikt, sier han.

Må bygge kompetanse og lære av oljesektoren

Selv om det ikke tas endelige beslutninger om kraftutbygging med det første, haster det med å rigge det norske embetsverket, utdanningsinstitusjonene og de regulatoriske miljøene. Erfaringer fra utlandet viser at det tar svært lang tid å bygge opp nødvendig offentlig kapasitet, tilsynsregimer og juridiske rammeverk for nukleær virksomhet.

Parat mener Norge bør se tilbake på sin egen suksesshistorie fra sokkelen.

– Arbeidet med kompetansebygging, fagmiljøutvikling og regulatorisk kapasitet må starte tidlig dersom Norge skal ha et reelt handlingsrom på området i fremtiden, sier Sigmundstad.

Parat viser til at Norge allerede har sterke teknologiske miljøer innen offshore, materialteknologi og sikkerhetskritiske systemer, i tillegg til historisk ballast fra IFE-miljøet. Denne kompetansen må videreutvikles og posisjoneres inn mot fremtidige nasjonale og internasjonale verdikjeder.

Kjernekraft som en del av en bredere energimiks

Parat konkluderer med at det langsiktige kraftbehovet blir svært krevende å dekke uten at kjernekraft inkluderes som en stabiliserende faktor. Målet må være en bred og balansert energimiks som sikrer forsyningssikkerhet, beredskap og nasjonal omstillingsevne i en urolig verden.

Regjeringen har varslet en egen stortingsmelding om kjernekraft som oppfølging av NOU-en, men Parat mener forsknings- og budsjettmidler må forpliktes allerede nå. Skal Norge beholde sin industrielle konkurransekraft, kreves det handling i dag og ikke bare flere utredninger.