Fit for flight

– Vi fant at én av tre piloter og hver annen kabinansatt, sier at de har gått på arbeid til tross for at de ikke har følt seg bra fysisk eller psykisk. Dette gjelder det siste halvåret, sier Filippa Folke. 

Hun er psykolog og disputerte nylig for doktorgradsavhandlingen sin ved Karolinska Institutet. Den har tittelen Fit for flight? Working conditions and mental health as integrated safety risks in European aviation.

Høy forekomst av depresjon og angst

– Andelen som går på jobb selv om de ikke føler seg bra, er lavere enn hva man finner i andre yrker, fortsetter Folke.

I avhandlingen fant hun også at forekomsten av depresjon og angst hos piloter og kabinpersonale er betydelig høyere enn hva vi ser i den generelle populasjonen.

– Siden dette er en populasjon som selekteres, og som gjennomgår årlig screening der man blant annet forsøker å finne psykisk uhelse, synes vi disse tallene er bemerkelsesverdig høye, påpeker hun.

Store spørreundersøkelser

I tillegg til å se på arbeidsvilkår for piloter og kabinpersonell, ville hun undersøke deres mentale helse og se hvor mange som går på jobb selv om de er fysisk syke eller har symptomer på psykisk uhelse.

For å belyse dette ble det gjort to store spørreundersøkelser som ble sendt ut til piloter og kabinansatte i hele Europa.

I denne omgangen fikk de svar fra rundt 9000 piloter og kabinansatte. For å nå ut til så mange var de aktive både overfor fagforeninger, flyselskaper og på sosiale media.

I tråd med virkeligheten

Trude Mathisen, nestleder i Norwegian kabinforening, sier at Folkes forskning har fått bredt faglig gjennomslag både i Norge og i Europa.

– En viktig grunn til den sterke tilliten hun nyter, er at hun selv har bakgrunn som kabinansatt, understreker Mathisen.

– Filippa Folke kjenner bransjen fra innsiden, har fulgt utviklingen over tid, og hun kombinerer denne erfaringen med solid vitenskapelig metode. Det gir forskningen hennes en troverdighet.

Videre sier Mathisen at forskningen er i tråd med virkeligheten blant foreningens medlemmer.

– Vi får tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at de går på jobb til tross for at de er syke, fordi de er redde for å miste sitt medisinske sertifikat. Samtidig opplever en del ansatte liten tillit til nærmeste ledelse, uttaler hun.

Bør kunne påvirke mer

Leder i SAS Norge kabinforening, Martinus Røkkum, sier at det er vanskelig å påvirke sin egen arbeidssituasjon.

– 65 prosent av oss som jobber i SAS, befinner oss i en såkalt variabel gruppe, det vil si at vi først får vite neste måneds arbeidsprogram fjorten dager før, forteller han.

Dette kan gjøre det vanskelig å planlegge noe med familie og venner. Og selv om de har rett til en frihelg hver måned, må denne velges åtte måneder i forveien.

– Men det er ikke alltid en vet om for eksempel bryllups- eller bursdagsfeiringer så lang tid i forveien. Vi får heller ikke endret frihelgen. Det synes mange er frustrerende fordi det ikke tas høyde for at ting kan endre seg, påpeker Røkkum.

Mister viktige begivenheter

følge Røkkum kan det derfor være at man går glipp av viktige begivenheter blant venner og familie.

– I tillegg er det mange av oss som nå har foreldregenerasjonen å bekymre seg for. Det legges ikke til rette for omsorgspermisjon med lønn, for eksempel.

Mange kan derfor gå på jobb med dårlig samvittighet eller være bekymret fordi de ikke får tatt seg av foreldre. Det kan igjen påvirke den mentale helsen. Nettopp dette at de har så liten påvirkning på tidspunktet for vakter, mener han kan være en faktor som kan bidra til mental ubalanse for noen.

– Fordi vi er et lavtlønnsyrke, går mange dessuten gjerne på jobb fordi man vil tjene de pengene man kan – selv om man ender med dårlig samvittighet fordi man ikke får fulgt opp gamle eller syke foreldre, sier Røkkum.

Som fagforening påpeker han at Parat alltid har kjempet for at hver og en skal kunne påvirke arbeidsdagen mer.

– Det er ikke snakk om flere fridager, men heller at vi har lyst til å bestemme hvilke dager vi skal ha fri, avslutter han.