Høy utdanning uten relevant jobb
Det går tilsynelatende bra på det norske jobbmarkedet, og nesten ni av ti nyutdannede kommer seg raskt i arbeid. Likevel skjuler tallene en ny virkelighet for de med høyere utdanning. Stadig færre får en jobb som faktisk krever den graden av utdanning de har gjennomført, og rekordmange leter aktivt etter ny arbeidsgiver.
Å ta en lang utdanning har tradisjonelt vært den sikreste veien inn i drømmeyrket. Nye tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser også at hele 88,6 prosent av ferske studenter og lærlinger er i jobb. Det er et høyt og stabilt tall.
Men hvis vi ser spesifikt på de som har fullført en bachelor-, master- eller doktorgrad, har hverdagen etter studiene endret seg ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i en artikkel av Sofie Hillestad Baumann.
Unge ender opp i butikk og omsorgsektoren
Andelen nyutdannede som får en typisk akademisk jobb, i form av en stilling som krever universitets- eller høgskoleutdanning er ifølge SSB på vei ned.
En økende andel nyutdannede må ta jobber de egentlig er overkvalifiserte for. SSB trekker frem at flere ender opp i det de kaller «øvrige yrker». Dette er en sekkepost for stillinger som i mindre grad krever høyere utdanning, som for eksempel butikkmedarbeidere, lærlinger/håndverkere eller ansatte innen pleie og omsorg.
Kort sagt: De unge kommer seg i arbeid, men ikke nødvendigvis i de jobbene de har brukt år på å studere til.
Stor økning i jobbjakt
Når man ender opp i en jobb som ikke er på nivå med utdanningen, skjer det noe med motivasjonen. Blant nyutdannede med høyere utdanning er det nå en markant økning i andelen som oppgir at de leter etter en annen jobb. Særlig fra 2024 til 2025 økte andelen arbeidstakere som søker en annen jobb.
Dette handler ikke om at de unge har for små stillingsprosenter eller ønsker å jobbe mer overtid. SSB opplyser at andelen som jobber deltid, men som gjerne vil ha full stilling, holder seg stabil.
– Tallene tyder på at økningen ikke først og fremst handler om at de unge ønsker økt arbeidstid. Det kan heller være andre sider ved jobben som gjør at de ser etter noe nytt, sier seksjonssjef i SSB, Tonje Køber til eget nettsted.
Når dette ses i sammenheng med at færre får akademiske stillinger, er konklusjonen tydelig: Den første jobben etter studiene har i økende grad blitt et midlertidig stoppested i jakten på den egentlige drømmejobben.
Stabilt i Norge
Selv om valgmuligheten mellom utdanning og jobb har blitt vanskeligere for mange, er det ingen grunn til panikk. Det norske arbeidsmarkedet er fortsatt trygt sammenlignet med mange andre land, og SSB ser ingen tegn til at arbeidsledigheten blant nyutdannede øker.
Finland opplevde til sammenligning et dramatisk fall i sysselsettingen blant nyutdannede på hele 3 prosentpoeng fra 2024 til 2025. Også i Sverige og Østerrike har det vært større svingninger. Norge slipper unna de store endringene, og det er stort sett bare Nederland som stabilt klarer å holde en høyere andel av de nyutdannede i arbeid enn Norge.
