Keziahs kamp for kjærligheten:
– Gå i paraden i solidaritet, ikke sympati

Parat, i samarbeid med YS og Negotia, markerte starten på Pride-paraden med en frokost for å samle medlemmene. Formålet er å vise styrke gjennom samhold og understreke at kampen for et inkluderende og trygt samfunn for alle, er en kamp som kjempes hver dag.

– Et samfunn som beveger seg i negativ retning

YS-nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen, åpner med å minne om det vonde bakteppet for årets feiring.
– Vi har levd med terrorangrepet for snart tre år siden. En fersk forskningsrapport viser at majoriteten, og spesielt de skeive, opplever at samfunnet har endret seg i negativ retning. Halvparten har blitt mer forsiktige med å vise hvem de er, sier Torkildsen som understreket fagbevegelsens moralske forpliktelse til å kjempe imot.

Men det var Keziahs personlige og usminkede historie som virkelig satte følelsene i sving hos tilhørerne.

En hemmelig drøm i Kenya

Keziah tok ordet og malte et bilde av en oppvekst i en liten landsby i Kenya, et land hvor det å elske en av samme kjønn kan straffes med 14 års fengsel.
– Jeg hadde en veldig, veldig stor drøm om å gifte meg med en jente, sier hun. – Men jeg visste ikke at det fantes andre folk i verden som var glad i jenter. Jeg tenkte at det måtte være noe feil med meg.

Med en sårbarhet som traff publikum rett i hjertet, beskrev hun en barndom preget av en hemmelighet hun ikke hadde ord for. Hun var oppdratt kristent, og i kirken lærte hun at ekteskapet var for mann og kvinne.
– Hver dag ba jeg om at disse følelsene skulle gå vekk fra meg, sier hun.

Isolasjonen var total. For å få et lite glimt av den verdenen hun lengtet etter, utviklet hun en spesiell vane.
– Jeg likte å ringe kundeservice, bare for å snakke med kvinner. Hvis en mann svarte, la jeg på og prøvde igjen. Bare det å høre en kvinnes stemme gjorde meg så glad.

Frykten som aldri slipper taket

Selv etter å ha flyttet til Norge og funnet kjærligheten med sin kone, Anna, lever Keziah med en konstant følelse av frykt – et fenomen hun beskriver som «minoritetsstress».
– Opptil nå, når kjæresten min sier «gi meg hånden din», så sier jeg nei. Jeg er så stresset. Hva hvis en person skal bare komme og slå oss?

Denne frykten er ikke grunnløs. Hun refererte til den økende polariseringen og hatytringene i samfunnet, både i Norge og internasjonalt. Da Kenyas president stilte seg bak Donald Trumps homohets, var reaksjonen i hjemlandet umiddelbar: «Ja, vi kan drepe dem. Hvis vi finner dem, skal vi drepe dem».

Slike holdninger skaper en evigvarende uro.
– Når folk på nett skriver «dra til helvete», forstår de hva det faktisk betyr for en skeiv person? Det betyr at dere sender meg tilbake til Kenya, hvor jeg kan bli utsatt for overgrep for å bli gjort «straight». Det betyr at dere sender en skeiv her i Norge tilbake til ensomhet og frykt, sier Keziah med trykk i stemmen.

Kjærlighet uten ord

Midt i alt det vonde, deler Keziah en rørende historie om sin mor. Moren, som er analfabet, har aldri direkte spurt om forholdet mellom Keziah og Anna, men viser aksept på sin egen, stillferdige måte.
– Hver gang mamma ringer meg, spør hun hvordan det går med Anna. Hun har aldri spurt meg når jeg skal komme med en mann, sier Keziah.

Gjennom tålmodige samtaler med moren forklarer Keziah moderne konsepter som assistert befruktning ved å bruke analogier moren forstår, som inseminering av kyr. En dag sa moren: «Jeg må ta på den babyen og kjenne at det er en ekte baby».

Og da Keziah ble uthengt som lesbisk i menighetens ungdomsgruppe på nett, og fordømmelsen haglet, var det brorens kommentar som betydde alt: «Vi er ok med å ha henne i helvete, men vi elsker henne.»

Gå i solidaritet

Keziah avsluttet sitt sterke innlegg med en klar oppfordring til alle som skulle delta i paraden.
– Går du i paraden på grunn av sympati eller solidaritet? spurte hun retorisk. – Sympati blir man sliten av. Men når du går i solidaritet, står du opp hver dag og kjemper fordi du ønsker et samfunn med rom for alle.

Hun ba folk gå for de som ikke kan, for de som er redde, og for den lille Keziah et sted i verden som ennå ikke vet at det finnes andre som henne.
– Gå i paraden fordi du ønsker et samfunn som du selv vil leve i.

Keziah Bianca Riksaasen-Oseko ga alle på Parats Pride-frokost en gave: En dypere forståelse for hvorfor Pride feires, og en påminnelse om at bak hvert regnbueflagg ligger personlige kamper, sorger og en uendelig kjærlighet.