Lavest organisasjonsgrad i Norden
Under Tariffkonferansen torsdag holdt forskningsleder ved FAFO, Kristin Alsos, innlegg om hvordan EØS-avtalen påvirker det norske arbeidslivet og de nordiske arbeidslivsmodellene. Hun mener det er bekymringsverdig at Norge har en stadig lavere tariffavtaledekning.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I Norge er nå kun 49 prosent av arbeidsstyrken organisert. Dette bekymrer forskningsleder Alsos.
– Norge har nå lavest organisasjonsgrad i Norden, i tillegg til å ha lavest avtaledekning i privat sektor. Vi ser også at lønnsforskjellene i Norge øker, sier hun.
Alsos mener det ikke er tvil om fordelene av tariffavtaledekning i bedriftene.
– En tariffavtale sikrer gode lønnsvilkår og arbeidsvilkår, sikrer demokratisk arbeidsliv og gir mindre lønnsforskjeller. I tillegg blir bedriftene og de ansatte mer forberedte på omstilling og den potensielle sosiale mobiliteten øker, sier forskningslederen.
Samtidig legger hun frem de positive effektene av allmenngjøring av tariffavtaler i utsatte bransjer, deriblant renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjen.
– I renholdsbransjen kunne man se en klar fremgang, der man gikk fra 31 prosent til ni prosent av arbeidere under minstelønn før og etter allmenngjøringen, påpeker Alsos.
Norge fikk etter EU-utvidelsen langt flere arbeidsinnvandrere enn andre land i Norden. Forskningslederen fremholder at dette var et tiltak innført av politikerne i et forsøk på å hindre sosial dumping.
– Vi har i lang tid vært i en økonomisk oppgangstid, og hadde i tiden rundt EU-utvidelsen behov for mye arbeidskraft. I tillegg har vi de høyeste lønningene i Norden. I tillegg har vi svakere institusjoner og organiseringsgrad enn våre naboland, forklarer Alsos.
