Lønnsoppgjøret 2026:
NHO og Parat med ulike prioriteringer
Mens NHO går inn i årets lønnsoppgjør med konkurransekraft som fremste prioritet, er Parat tydelig på at arbeidstakerne skal sitte igjen med mer ved årets slutt enn ved inngangen.
Torsdag vedtok NHOs representantskap sin forhandlingsposisjon foran hovedoppgjøret 2026. Administrerende direktør Ole Erik Almlid peker på en urolig verden som grunn til å holde igjen.
– Norske bedrifter står i en urolig og uforutsigbar tid, og lønnsoppgjøret må bidra til å støtte opp under bedriftenes konkurranseevne. Det er både arbeidsgivere og arbeidstakere tjent med, sier Almlid.
Han trekker blant annet frem konflikten i Midtøsten som eksempel på hvorfor konkurransekraften må styrkes – når olje- og gasspriser stiger, kan det også bety høyere energikostnader for norske bedrifter.
Parat: Situasjonen er god
Parat-leder Unn Kristin Olsen deler ikke bekymringen for å gi for mye. Hun viste allerede i februar til en norsk næringslivsøkonomi som gir rom for lønnsvekst.
– Vi krever en reallønnsvekst som sikrer økt kjøpekraft for alle våre grupper og mest til de som har minst. Situasjonen i norsk næringsliv er god, og de aller fleste bransjer går godt. Da er det bare rett og rimelig at de ansatte får sin rettmessige del av overskuddet, sier Olsen.
Parat er én av to fagforeninger – sammen med Fellesforbundet (LO) – som forhandler i frontfaget mot Norsk Industri på arbeidsgiversiden. Resultatet av disse forhandlingene legger rammen for de øvrige tariffoppgjørene i 2026.
Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår prisveksten i 2026 til 3,0 prosent. For å oppnå reallønnsvekst må altså lønnsrammen i frontfaget bli høyere enn dette.
Nei til forskuttering
Et av de mest betente punktene i årets oppgjør er kravet om at arbeidsgivere skal forskuttere syke-, foreldre- og pleiepenger. Parat krever dette, NHO avviser det.
– Nei til forskuttering av sykepenger, det er Navs ansvar. Det at Nav ikke gjør jobben sin, kan ikke bety at arbeidsgiveren må overta det ansvaret, sier Almlid.
Parat-leder Olsen har på sin side krevd at alle arbeidsgivere forskutterer disse ytelsene. Hun begrunner det med at mange bedrifter i dag praktiserer ulike ordninger, noe som skaper økonomisk usikkerhet for ansatte som må vente på utbetalinger fra Nav.
Vil ikke ha for stort sentralt tillegg
NHO er også tydelig på at det sentrale tillegget ikke må bli for stort, slik at det gis rom for lokale forhandlinger tilpasset den enkelte bedrifts økonomi. I NHOs forhandlingsposisjon vektlegges det at frontfagsmodellen skal ligge til grunn for lønnsdannelsen, og at det må gis tilstrekkelig rom for lokale tilpasninger.
– Oppgjøret må ta hensyn til at det er økonomiske variasjoner mellom bransjer og bedrifter, sier Almlid.
Alle NHOs om lag 245 tariffavtaler skal reforhandles i årets hovedoppgjør. Frontfagsforhandlingene starter 23. mars.
