Metlid: Nytt etterforskningsstudium hjelper, men løser ikke alt
Grete Lien Metlid støtter Politihøgskolens nye studium i etterforskning, etablert etter initiativ fra Parat politiet og Norges Politilederlag. Hun mener at tiltaket kan bidra til å styrke rekrutteringen og åpne for nødvendig flerfaglighet, men understreker at det bare er én brikke i et større arbeid for å løfte etterforskningen i politie
Etterforskning i endring
– Felles enhet for etterretning og etterforskning (FEE) teller i dag rundt 550–560 ansatte, og dette er det største etterforskningsmiljøet i Norge, sier Metlid.
Som nylig avgått leder for FEE i Oslo politidistrikt har hun de siste årene vært med på å bygge om organisasjonen. Målet har vært å få bort siloene mellom seksjoner og fagområder.
Metlid tiltrådte nylig en ny stilling som leder for enheten som koordinerer de operative styrkene i Oslo, men snakker her med utgangspunkt i sine mange år som leder på ulike nivåer innen etterforskningsfeltet.
– Vi har gjort store endringsprosesser, slått ned mange vegger og prøvd å komme oss litt bort fra silotenkning og silo-jobbing. Vi jobber mye mer på tvers, helt uavhengig av seksjonsgrenser, distriktsgrenser og landegrenser, forteller hun.
Metlid peker særlig på sammenslåingen av etterforskning av alvorlig økonomisk og organisert kriminalitet som et viktig grep.
– Vi er først ut med å slå sammen disse miljøene. Den kriminelle økonomien må møtes på tvers – det som tas inn av penger gjennom å svindle og utnytte offentlige systemer er enorme summer, men får for liten oppmerksomhet, sier hun.
Støtter nytt studium
Når Politihøgskolen nå lanserer et nytt årsstudium i etterforskning, mener Metlid at det treffer et reelt behov.
– Vi trenger å hente annen type kompetanse, ha et større mangfold og tverrfaglighet i politiet, sier hun.
Bakgrunnen for studiet er at Parat politiet og Norges Politilederlag lenge har tatt til orde for å åpne døren for søkere med annen akademisk bakgrunn enn politiutdanning. Tanken er at personer med bachelor- eller mastergrader innen fag som økonomi, teknologi, jus eller sosiale fag kan bidra med spesialisert kunnskap som styrker etterforskningen av stadig mer komplekse saker.
Hun understreker samtidig at studiet ikke må ses som en ferdig eller tilstrekkelig løsning alene på utfordringer innenfor etterforskningsfeltet.
– Jeg er positiv, men jeg tenker ikke at dette studiet løser alle utfordringene i etterforskning i dag. Men det kan bli et bra supplement, sier Metlid.
Hun mener Politihøgskolen må samarbeide tett med fagmiljøene for å utvikle et relevant innhold.
– Politihøgskolen må utvikle dette sammen med miljøene, og ta oss med i hvordan man bygger opp et sånt studie, sier hun.
Metlid peker også på at kompleks økonomisk kriminalitet krever samarbeid mellom politiet og andre fagmiljøer både i det offentlige og i det private.
– For å treffe den kriminelle økonomien må vi forstå hvordan systemene fungerer, og det er kanskje særlig der flerfagligheten kommer inn, sier hun.
Flere grep må til
Metlid mener det må settes inn flere tiltak parallelt for å styrke etterforskningen – ikke minst for å beholde kompetansen i fagfeltet.
– Det må være en karrierevei for jobb i etterforskning, og det må lønne seg å stå i det sakspresset, sier hun.
Hun peker på behov for bedre balanse mellom operative og etterforskende miljøer, og at digitale løsninger kan utnyttes bedre.
– Vi må se mer på regionale løsninger – du kan jobbe sammen selv om du sitter på forskjellige steder, sier hun.
Metlid advarer også mot å undervurdere grunnkompetansen som må ligge i bunn.
– Vi er helt avhengige av at du har grunnleggende kompetanse innenfor etterforskningsfeltet – hypotesetenking, rettssikkerhetsprinsipper – det må alle ha, sier hun.
Kultur og kapasitet
Et annet område Metlid trekker fram er kultur og status i etterforskningen. Hun beskriver en virkelighet der fagmiljøene ofte måles mer på tempo og produksjon enn på kvalitet og faglig utvikling.
– Vi snakker liksom om produksjon mer enn etterforskning, sier hun.
Metlid mener dette påvirker både rekruttering og motivasjon. Mange velger operative stillinger fordi de oppleves som mer attraktive, gir større variasjon og bedre kompensasjon.
– Etterforskning krever langsiktighet, kontinuitet og trygge rammer, sier hun, og understreker at kulturen tar tid å endre.
Hun peker samtidig på at lønns- og karrieresystemet i dag ikke alltid belønner de som blir værende i faget.
– Vi utfordres på lønn og arbeidsvilkår. Det må være mer insentiver der presset er stort, sier Metlid.
Ny teknologi gir nye muligheter
Metlid mener digitalisering og kunstig intelligens vil endre etterforskningen de kommende årene.
– Kunstig intelligens kommer til å endre måten vi etterforsker på, og det i langt større grad enn mange kanskje ser for seg i dag, sier hun.
Hun forteller at politiet allerede tester løsninger for transkribering og dokumenthåndtering i store saker, men understreker behovet for kvalitetssikring.
– Når vi tar i bruk KI, kommer vi til å legge inn former for kvalitetssikring – analytikere må fortsatt være der og kontrollere informasjonen, sier Metlid.
En større sammenheng
For Metlid handler arbeidet til syvende og sist om å styrke evnen til å løse kriminalitet til beste for samfunnet.
– Vi har aldri tidligere jobbet så tett mellom det operative, etterforskning og etterretning. Det gjør oss bedre rustet til å håndtere dagens sikkhetspolitiske situasjon og alvorlige og komplekse saker, sier hun.
Og nettopp derfor mener hun at det nye etterforskningsstudiet må ses som en del av en større helhet.
– Det er mange tiltak som må virke sammen. Studiet kan bidra til å åpne døren for flere, men vi må samtidig bygge fag, kultur og kapasitet internt, sier Metlid.
