Pensjon er ikke bare for de «gamle»

Mens dagens AFP avgjøres av om du oppfyller bestemte krav mot slutten av yrkeslivet, vil en reformert AFP i større grad belønne hele yrkeslivet.

Avtalefestet pensjon ble innført i 1988 som en ordning som skulle gi «slitere» mulighet til å gå av med pensjon før ordinær pensjonsalder, tidligst ved fylte 62 år. Fra 2011 ble ordningen endret til å bli en livsvarig tilleggspensjon. På samme måte som for alderspensjon fra folketrygden, kan du fortsette å jobbe ved siden av uttak av AFP-pensjonen.

Urettferdig ordning

Mange mener at dagens AFP er en urettferdig ordning. Den viktigste innvendingen er at du kan miste hele AFP-rettigheten på slutten av arbeidslivet. Selv om du har jobbet mange år i en AFP-bedrift, kan du miste retten til AFP dersom du ikke oppfyller kvalifikasjonskravene. Etter dagens regler må du ha arbeidet minst syv av de siste ni årene før du fyller 62 år i en bedrift som er tilsluttet AFP-ordningen.

På denne måten kan arbeidstakere bli rammet av forhold de selv ikke har kontroll over, som konkurs, nedbemanning, sykdom, jobbskifte eller at virksomheten ikke lenger er bundet av tariffavtale. Blir du ufør og mottar uføretrygd før fylte 62 år, mister du også retten til AFP, selv etter et langt arbeidsliv i en AFP-bedrift.

Mange peker også på at tilgangen til AFP er ulik mellom bransjer. AFP forutsetter at det er inngått tariffavtale, og i enkelte bransjer er det få virksomheter som er omfattet av slike avtaler.

Slaget om fremtidens AFP står nå

Kritikken mot dagens AFP har gjort spørsmålet om reform stadig mer aktuelt. Målet med den foreslåtte modellen er å gjøre AFP mer forutsigbar og bedre tilpasset et arbeidsliv der flere bytter jobb, opplever omstillinger eller blir uføre før pensjonsalderen.

Alt tyder på at slaget om ny og reformert AFP vil stå sentralt i mellomoppgjøret i 2027. Debatten vil handle om hvordan AFP som livsvarig tilleggspensjon skal fungere for fremtidige generasjoner arbeidstakere.

Selv om AFP ofte omtales som en sak for dem som nærmer seg 62 år, vil de største endringene i ordningen få betydning for yngre arbeidstakere.

Fra kvalifiseringsordning til opptjeningsordning

Den reformerte AFP-ordningen er foreslått som en opptjeningsordning. Det betyr at retten til AFP bygges opp gjennom hele arbeidslivet. De som har jobbet mange år i en AFP-bedrift skal få uttelling for dette, og ikke risikere å miste hele pensjonsrettigheten på målstreken.

Det vil gjøre ordningen mer forutsigbar for dem som har mange år igjen i arbeidslivet. Samtidig vil det gi en bedre sammenheng mellom innsats og rettigheter gjennom et langt yrkesliv.

Mens alle ansatte i privat sektor er sikret minst to prosent innbetaling til tjenestepensjon gjennom obligatorisk tjenestepensjon (OTP), er AFP en ekstra tariffbasert pensjonsordning som kommer i tillegg. For mange arbeidstakere kan AFP derfor være verdt langt mer enn den lovpålagte minimumspensjonen alene.

Dette er forslaget til ny AFP

Framtidas AFP i privat sektor består av flere ulike elementer:

• AFP blir en opptjeningsordning der hvert år i en bedrift med tariffavtale teller med. Summen av opptjeningen danner grunnlaget for AFP-utbetalingen.

• Størrelsen på AFP beregnes ut fra hvor mange år du har arbeidet i en bedrift med tariffavtale fra 2020 og fram til 62-årsalderen.

• Personer over 50 år (født i 1977 eller tidligere) beholder dagens regler. Hensikten er å sikre at ingen mister rettigheter kort tid før pensjonsalder.

• Det foreslås også en ekstra mulighet til å kvalifisere for AFP for arbeidstakere over 50 år som ellers ikke ville oppfylt dagens krav.

• For arbeidstakere under 50 år (født i 1978 eller senere) innføres en overgangsordning. Denne beregnes ut fra hvor mange år man har i en bedrift med tariffavtale fram til fylte 62 år.

• Det foreslås AFP-opptjening for personer som blir uføre. Årene i AFP-bedrift fram til tidspunktet man blir ufør skal gi opptjening, som kommer til utbetaling fra fylte 67 år.

Stortinget har vedtatt at pensjonsalderen skal økes gradvis. Det er imidlertid ennå ikke avklart når endringene skal tre i kraft. Det er derfor tatt utgangspunkt i dagens pensjonsregler i sitt forslag til ny AFP.

AFP handler om fremtidens arbeidstakere

AFP er ikke bare et spørsmål om pensjon for dagens 62-åringer. Det handler om hvilke rettigheter dagens arbeidstakere skal kunne bygge opp gjennom et helt yrkesliv. Derfor er diskusjonen om fremtidens AFP først og fremst en debatt om trygghet, forutsigbarhet og rettferdighet for kommende generasjoner i arbeidslivet.