Ny KI-avtale: – Ansatte må bli hørt

Regjeringen og de åtte hovedorganisasjonene i arbeidslivet signerte fredag en intensjonsavtale om bruk av kunstig intelligens på norske arbeidsplasser.

Trepartssamarbeid

Statsminister Jonas Gahr Støre og digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen deltok på signeringen sammen med NHO, KS, Virke, Spekter, LO, Unio, Akademikerne og YS.

Avtalen skal legge den norske arbeidslivsmodellen til grunn når KI tas i bruk. Det betyr blant annet at arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene skal samarbeide om hvordan teknologien innføres.

Støre sa etter signeringen at avtalen skal bidra til at de ansattes rettigheter blir ivaretatt når KI tas i bruk.

Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen peker samtidig på at målet er å få mer ut av teknologien.

– Vi ønsker at virksomheter skal kunne ta i bruk teknologien raskt og trygt, samtidig som ansatte involveres og gevinstene kommer hele samfunnet til gode, sier Micaelsen.

Avtalen gir ingen nye regler nå

Det er snakk om en intensjonsavtale, ikke et nytt regelverk. Partene forplikter seg til å samarbeide videre, mens mye av det konkrete innholdet skal utformes etter hvert.

En koordineringsgruppe, ledet av Micaelsen, skal møtes inntil seks ganger det første året. Første møte er 27. oktober.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er fornøyd med at arbeidstakersiden har vært med på å utforme avtalen.

– Jeg er fornøyd med at vi har deltatt i utformingen av spillereglene for bruk av KI i arbeidslivet. Da sørger vi for at arbeidstakernes stemme veier tungt i det videre arbeidet. Den muligheten skal vi bruke, lover Skjæggerud.

Han mener det er viktig å sette grenser samtidig som arbeidslivet tar i bruk teknologien.

– Vi er ikke imot bilen, selv om vi krever fartsgrenser, bilbelte og førerkort. På samme måte må vi sette tydelige krav til hvordan KI tas i bruk i arbeidslivet. Tres endringene over hodet på ansatte, svekkes tilliten og med det muligheten til å hente ut gevinstene av KI, sier Skjæggerud.

Overvåking blir tema

YS trekker fram overvåking og kontroll som ett av områdene de vil ta opp når arbeidet med avtalen fortsetter. Organisasjonen mener ansatte ikke skal utsettes for skjult eller uforholdsmessig overvåking gjennom KI-verktøy.

Et annet spørsmål er hvor mye av ledelsen på en arbeidsplass som kan overlates til algoritmer. YS mener det alltid må være et menneske som står ansvarlig for beslutninger som påvirker de ansatte.

Også de tillitsvalgtes rolle blir et tema. YS mener de må trekkes inn tidlig når nye KI-verktøy skal innføres, og ikke først få informasjon når avgjørelsen allerede er tatt.

Kompetanse er også en del av avtalen. Når ny teknologi endrer arbeidsoppgavene, mener YS at arbeidsgiver må sørge for at de ansatte får opplæringen de trenger.

– Ingen skal presses ut av arbeidslivet fordi de ikke får opplæringen de trenger. Kompetansetiltak må bygges inn i de ordningene som allerede finnes i tariffområdene. Det har avtalepartene forpliktet seg til å bidra til, forklarer Skjæggerud.

Avtalen gjelder i fire år.