Over 1300 skadet etter vold og trusler på jobb

I ett av varslene står det at en beboer «angriper uprovosert med kvelertak og roping». I et annet blir en lærer slått hardt i bakhodet etter å ha korrigert en elev.

Dette er noen av hendelsene som beskrives i en ny rapport fra Arbeidstilsynet.

– Voldshendelsene som omtales i denne rapporten gjør inntrykk. Både de konkrete situasjonene folk har stått i på jobb, og omfanget av alvorlige voldshendelser, sier direktør i Arbeidstilsynet Ingvill Kvernmo.

Hun mener historiene viser hvor alvorlige fysiske og psykiske konsekvenser vold og trusler kan få.

Varslene har mer enn doblet seg

Arbeidstilsynet mottok 1233 varsler om volds- og trusselhendelser med personskade fra 2015 til 2025. I disse hendelsene ble til sammen 1370 personer skadet.

Antallet varsler om personskade etter vold økte fra 59 i 2015 til 144 i 2025. Også antallet varsler om trusler økte, fra tre til 23 i året.

Av de skadde var 52 prosent kvinner og 45 prosent menn. I tre prosent av tilfellene var kjønn ikke oppgitt.

Tallene betyr ikke nødvendigvis at den faktiske volden har økt like mye. Arbeidstilsynet understreker at rapporten bare bygger på hendelser som er varslet inn. Det kan også være forskjeller mellom hvor flinke ulike virksomheter og bransjer er til å melde fra.

Tilsynet mener derfor at det kan være store mørketall. Tallene kan heller ikke brukes til å fastslå nøyaktig hvilke næringer som er mest utsatt.

Langt flere oppgir at de har opplevd vold

Den siste levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå gir et bredere bilde av problemet. I undersøkelsen svarte 5,7 prosent av alle sysselsatte at de hadde blitt utsatt for vold på jobb i løpet av det siste året. Ni prosent hadde opplevd hets eller trusler.

Blant grunnskolelærere oppga 28 prosent at de hadde vært utsatt for vold. Det samme gjaldt 25 prosent av vernepleiere og sosialarbeidere, 23 prosent av helsefagarbeidere og 20 prosent av sykepleiere.

Hele 91 prosent av dem som hadde opplevd vold, svarte at den som sto bak, ikke var ansatt på arbeidsplassen. Det kunne blant annet være en pasient, elev, kunde eller bruker, viser SSBs levekårsundersøkelse for 2025.

Flest varsler fra helse og sosial

Nesten halvparten – 48 prosent – av varslene til Arbeidstilsynet kom fra helse- og sosialtjenestene. Her var det flest varsler fra sykehus og barnevernsinstitusjoner.

Undervisning og offentlig administrasjon, forsvar og trygd sto hver for 13 prosent av varslene.

Også varehandel, transport og vakttjenester er utsatt. I varehandelen kom det særlig mange varsler fra dagligvarebutikker og bensinstasjoner. I transportnæringen var taxi- og bussjåfører ofte involvert, mens vakttjenester skilte seg ut innen forretningsmessig tjenesteyting.

Felles for mange av de utsatte yrkene er at de ansatte møter andre mennesker gjennom jobben – blant annet pasienter, elever, innsatte, passasjerer, kunder og brukere.

Slag, spark og kvelertak

I de fleste tilfellene er voldsutøveren en person arbeidstakeren har kontakt med gjennom jobben. Det kan være en elev, pasient, beboer, bruker, kunde eller passasjer.

Noen av hendelsene kommer uten forvarsel. Andre starter som en uenighet som gradvis eskalerer, for eksempel når en ansatt må sette grenser eller avslå et ønske.

Slag, spark, kloring, lugging, biting og kvelertak går igjen i varslene. I mange hendelser blir den ansatte utsatt for flere former for vold. Trusler om drap eller annen fysisk vold er også ofte en del av hendelsesforløpet.

Skadene rammer særlig hodet og ansiktet. Arbeidstilsynet har registrert blant annet hjernerystelser, knekte tenner, nesebrudd, stikkskader og skader i armer og hender.

Følgene kan også komme senere. Søvnproblemer, angst, utrygghet, konsentrasjonsvansker og frykt for å vende tilbake til jobb er blant de psykiske reaksjonene som beskrives.

38 drept på jobb

Fra 2000 til 2025 har Arbeidstilsynet registrert 38 dødsfall som følge av vold på jobb.

Av disse er 17 knyttet til terrorangrepene i Kabul i 2008, regjeringskvartalet og på Utøya i 2011 og In Amenas i Algerie i 2013.

Ser man bort fra terrorangrepene, er 21 arbeidstakere drept i voldshendelser. Ett av de nyeste dødsfallene er drapet på Tamima Nibras Juhar, som ble drept mens hun var på jobb ved et botreningstiltak på Kampen i Oslo i august 2025.

Arbeidsgiver har ansvaret

Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig beskytte de ansatte mot vold og trusler. Det innebærer blant annet å kartlegge risiko, vurdere bemanning og alenearbeid og sørge for at de ansatte får nødvendig opplæring.

Arbeidsplassen skal også ha rutiner for å håndtere hendelser og følge opp dem som blir rammet. Alle personskader skal registreres internt. Dersom en arbeidstaker blir alvorlig skadet eller dør, skal både Arbeidstilsynet og politiet varsles.

– Arbeidet med vold og trusler i virksomhetene må dekke både forebygging, håndtering og oppfølging, understreker Kvernmo.