Parat til Stortinget: Matberedskap er nasjonal sikkerhet
Forsvarets operative evne avhenger av trygg og stabil tilgang på mat. I to høringssvar til Stortinget støtter Parat både krav om mer norskprodusert mat i Forsvaret og tiltak for styrket beredskapslagring – men understreker at reell beredskap krever mer enn prosentmål og politiske erklæringer.
Parat har sendt to skriftlige innspill til Stortingets næringskomité. Begge handler om hvordan Norge kan sikre matforsyningen i en mer urolig verden.
Det ene forslaget handler blant annet om mer norsk mat i Forsvaret og offentlig sektor. Det andre handler om hvordan Norge kan styrke matberedskapen.
Parat mener dette må ses som en del av Norges samlede beredskap.
– Matberedskap handler ikke bare om landbruk eller offentlige innkjøp. Det handler om nasjonal sikkerhet, samfunnets funksjonsevne og Forsvarets operative evne, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.
Hun mener de siste årene har gjort sårbarheten tydelig.
– Pandemi, krig i Europa, geopolitisk uro og økt proteksjonisme har vist at vi ikke kan lene oss på handel alene. Skal Norge være forberedt på kriser, må vi ha folk, kompetanse og verdikjeder som fungerer også når verden rundt oss blir mer uforutsigbar, sier Olsen.
Regjeringen har løftet temaet
Regjeringen har også løftet matberedskap høyere på dagsorden. Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere pekt på «matsikkerhet og beredskap» som stikkord for regjeringens landbrukspolitikk, og sagt at dette er «enda mer aktuelt i vår tid».
Samtidig har regjeringen startet oppbyggingen av beredskapslager for matkorn. Da staten signerte kontrakter med aktørene som skal lagre kornet, beskrev daværende landbruks- og matminister Geir Pollestad dette som «en milepæl i beredskapsarbeidet».
– Nå blir beredskapslager for matkorn en realitet, sa Pollestad.
Parat mener likevel at debatten må videre.
– Vi snakker mye om produksjon og selvforsyning. Men beredskap handler også om hele systemet rundt – om folk, kompetanse og evnen til å levere når det virkelig gjelder, sier Olsen.
Mener mat er operativ evne
I en kronikk på Parat24 tidligere i år skriver leder i Parat forsvar, Eivind Olsen, og leder for Norske Mat- og Meierifolks Landsforening, Oddgeir Schei, at matforsyning er en avgjørende del av beredskapen.
– For Forsvaret er tilgang på mat helt avgjørende for utholdenheten.
De peker på at dette ikke handler om komfort, men om evne til å stå i kriser over tid.
– Et feltkjøkken uten råvarer er like lite verdt som en stridsvogn uten drivstoff.
Parat løfter det samme poenget i innspillene til Stortinget.
– Et totalforsvar uten fungerende matforsyning er et teoretisk totalforsvar, sier Unn Kristin Olsen.
Hele kjeden må fungere
Parat mener det ikke er nok å snakke om hvor maten kommer fra. Maten må også kunne produseres, foredles, lagres, fraktes og fordeles når samfunnet er under press.
Norsk matproduksjon er dessuten avhengig av varer og utstyr fra andre land, som fôr, gjødsel, energi, maskiner, reservedeler og emballasje. Hvis slike leveranser stopper opp, kan det få følger for hele matforsyningen.
– Beredskap kan ikke vedtas gjennom prosentmål alene. Den må bygges gjennom mennesker, kompetanse, produksjon og fungerende verdikjeder i fredstid, sier Unn Kristin Olsen.
Parat støtter mål om mer norskprodusert mat i Forsvaret og offentlig sektor. Samtidig mener organisasjonen at slike mål må følges opp i praksis.
Det handler blant annet om nok produksjonskapasitet, lager, robuste transportløsninger og leverandører som faktisk kan levere når det trengs.
Parat mener også at offentlige innkjøp må brukes smartere. Når staten og kommunene kjøper mat, bør de kunne legge vekt på leveringssikkerhet, norsk kapasitet, seriøst arbeidsliv og evne til å levere i krise.
– Uten kompetanse stopper beredskapen
I kronikken peker Schei og Olsen også på betydningen av kompetanse og fagfolk i hele verdikjeden.
– Uten kompetanse stopper produksjonen. Uten kjøkkenkapasitet stopper forsyningen.
Parat mener dette må få større plass i beredskapsarbeidet.
– Matberedskap handler om folkene som skal produsere, foredle, lagre og tilberede maten. Uten dem fungerer ikke systemet, sier Unn Kristin Olsen.
Organisasjonen peker på at stabile arbeidsforhold, seriøse aktører og tilgang på kompetanse er avgjørende for å holde produksjon og leveranser i gang i kriser.
Parat ber derfor Stortinget se nærmere på hvordan rekruttering og kompetanse i matproduksjon, matindustri, offentlige kjøkken og Forsvaret kan styrkes.
Ber Stortinget tenke bredere
Parat ber Stortinget behandle matberedskap som en del av totalberedskapen og totalforsvaret.
Organisasjonen mener hele kjeden må med: fra råvarer og produksjon til lager, transport og distribusjon. Samspillet mellom sivil og militær matforsyning må også styrkes.
– Mat på bordet er hverdagslig. I krise er det strategisk. Derfor må matproduksjon, foredling, lagring og distribusjon behandles som en del av samfunnets grunnleggende infrastruktur, sier Unn Kristin Olsen.
Hun mener beredskapen må bygges før krisen kommer.
– Vi må ha systemer som fungerer i fred, krise og krig. Det krever politiske virkemidler, seriøse aktører og ansatte med riktig kompetanse. Matberedskap er ikke noe vi kan improvisere når forsyningslinjene svikter, sier Olsen.
