Sivile i Forsvaret: En kritisk ressurs i krise og krig
I en tid der trusselbildet er mer komplekst og uforutsigbart enn på lenge, er det avgjørende at hele forsvarssektoren, inkludert de sivilt ansatte, er forberedt på å løse sine oppgaver også ved krise og krig.
Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentenes regning.
Sivile utgjør en betydelig andel av personellet i sektoren. Deres kompetanse, erfaring og tilstedeværelse er helt nødvendig for at forsvarssektoren skal fungere helhetlig i en beredskapssituasjon.
Operativ beredskap krever helhetlig innsats
Sivile ansatte i Forsvaret jobber innen alt fra logistikk, teknisk støtte og administrasjon til kommunikasjon, helse og infrastruktur. I en krisesituasjon vil disse funksjonene være avgjørende for å opprettholde operativ evne. Derfor må sivile ikke bare forstå sin rolle i krig og krise, de må også være trent og utstyrt for å kunne utføre denne rollen under krevende forhold. Det setter samtidig krav til at arbeidsgiver forstår viktigheten av den kompetanse sivile har med seg.
Så er spørsmålet: Hva gjøres for at sivile ansatte skal kunne gjøre jobben i krise og krig?
Øving gir trygghet og mestring
Regelmessig øving og beredskapstrening for sivile ansatte er ikke bare viktig for Forsvarets samlede evne, det gir også den enkelte trygghet og mestringsfølelse. Øvelser bør inkludere:
* Evakuering og sikring av arbeidsplass.
* Kommunikasjon under krise.
* Samhandling med militært personell.
* Bruk av verneutstyr og selvforsvarsteknikker.
* Grunnleggende førstehjelp og krisehåndtering.
* Opplæring i krigens folkerett.
Ved å inkludere sivile i realistiske scenarioer og tverrfaglige øvelser, styrkes både samholdet og den felles forståelsen av oppdraget.
Verneutstyr og selvforsvar – en nødvendighet, ikke et valg
I en krigssituasjon kan sivile ansatte befinne seg i områder med forhøyet risiko. Det er derfor essensielt at de har tilgang til:
* Personlig verneutstyr (hjelm, vernevest og gassmaske).
* Kommunikasjonsutstyr (radio, nødtelefon).
* Utstyr for selvforsvar og sikring (lys, varsling, enkel beskyttelse og eventuelt våpen).
* Opplæring i hvordan utstyret brukes effektivt.
Dette handler ikke om å militarisere sivile roller, men om å beskytte liv og sikre at kritiske funksjoner kan opprettholdes – også under press. Militært personell må kunne konsentrere seg fullt og helt på egne hovedoppgaver ved krise og krig.
Et felles ansvar
Å ruste sivile for krise og krig er et ansvar som hviler på både arbeidsgiver og myndigheter. Det krever investeringer, planlegging og en kultur der beredskap er en naturlig del av hverdagen. Sivile må kunne ivareta egen sikkerhet. I forsvarssektoren er vi helt avhengig av et godt samspill mellom sivile og militært ansatte, mellom teknologi og menneskelig innsats.
Sivile ansatte i stillinger som ikke krever militær kompetanse
Parat forsvar mener tiden er inne for at Forsvaret må bli bedre på å prioritere bruken av militært personell. Det er planlagt en stor økning i militært personell fremover, da kan vi ikke benytte dette personellet i stillinger som kan utføres av sivile. Sivile der vi kan og militære der vi må, står i styrende dokumenter fra Forsvarsdepartementet. Nå må vi gå fra ord til handling og bidra til å frigjøre militært personell slik at de kan utføre sine kjerneoppgaver.
