Nøkkelen til vekst i Forsvaret er sivil
Kommentar: I en tid der Forsvaret står overfor økte krav til beredskap, operativ evne og vekst, er det avgjørende å tenke strategisk rundt ressursbruk. Det tar lang tid å utdanne offiserer, mens samfunnet er fullt av relevant sivil kompetanse.
Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentenes regning.
Prinsippet som bør ligge til grunn for organiseringen av Forsvaret er: bruk militært personell der vi må – og sivilt ansatte der vi kan. Dette handler om å sikre best mulig operativ effekt og bærekraftig drift, i en tid der Forsvaret skal vokse.
Militært personell: En begrenset og kostbar ressurs
Militært personell er utdannet og trent for å løse oppgaver som krever militær kompetanse, fysisk robusthet og evne til å operere under krevende forhold. Dette inkluderer alt fra stridende funksjoner til operative støttefunksjoner som samband, og sanitet i felt. Disse ressursene tar lang tid å utdanne, er dyre å vedlikeholde, og bør derfor brukes der deres kompetanse er uunnværlig.
Å bruke militært personell i roller som ikke krever militær bakgrunn – som administrative oppgaver, teknisk vedlikehold, kantinedrift, logistikk, HR-funksjoner og regnskap – er en ineffektiv bruk av kompetanse og budsjettmidler.
Sivilt ansatte: En undervurdert styrke
Sivilt ansatte bringer med seg fagkompetanse og kontinuitet, uten at Forsvaret selv må bruke tid og ressurser på å utdanne dem. I roller som krever spesialisert teknisk kunnskap, administrasjon, økonomistyring, IT-drift, vedlikehold, og logistikk, kan sivile ofte utføre oppgavene bedre enn militært personell.
I tillegg gir sivilt ansatte i Forsvaret en stabilitet som er viktig i en organisasjon preget av rotasjon og operativ beredskap.
Ved å styrke den sivile delen av Forsvaret, kan man frigjøre militært personell til kjerneoppgaver, samtidig som man bygger en robust og profesjonell støtteorganisasjon.
Dette personellet vil også kunne inngå i styrkestruktur, og dermed være uvurderlige i krise og krig. Mange av de sivilt ansatte har militær bakgrunn, og kan enkelt påkles uniform ved behov, og de som ikke har det kan tilbys grunnleggende soldatutdanning i form av korte kurs.
En vinn-vinn-situasjon
Å satse på sivile i Forsvarets kommende vokseprosess skaper en vinn-vinn-situasjon, ved at det gir økt operativ evne. Militært personell kan konsentrere seg om trening, beredskap og operasjoner, og samtidig oppnår man bedre ressursutnyttelse ved at sivilt ansatte kan dekke roller som ikke krever militær kompetanse.
Modellen bidrar også til økt kompetansebygging på sivil side, da fagmiljøer kan utvikle spisskompetanse over tid, uten å miste nøkkelpersonell til rotasjon eller operativ tjeneste.
Og sist, men ikke minst vil en økt satsning på sivile sette Forsvaret i stand til å etablere en tilstrekkelig dimensjonert understøttelse av våre operative avdelinger relativt raskt. Slik vil det være mulig å ha dette på plass når økningen i den spisse enden blir en realitet.
Veien videre
For å lykkes med denne modellen må Forsvaret gjennomføre en systematisk gjennomgang av alle roller og funksjoner.
Det må defineres tydelig hvilke oppgaver som krever militær kompetanse, og det må satses på rekruttering og utvikling av sivilt ansatte. Det må også sikres god integrering mellom sivile og militære miljøer.
Dette krever ledelsesvilje, politisk støtte og en kulturendring i deler av organisasjonen. Profesjonskamper må legges døde, og sivile må respekteres for sin fagkompetanse.
Men lykkes man med dette er gevinsten stor: Et mer effektivt, fleksibelt og bærekraftig forsvar – rustet for fremtidens utfordringer.
