
Stanset forslag om økt arbeidstid i luftfarten
Under et møte i Brussel i juni lyktes ETF, med Parat på laget, å hindre omfattende endringer i arbeidstidsreglene for flygende personell. – Hadde vi ikke vært der, ville vi heller ikke hatt noen mulighet til å påvirke, sier Trude Mathisen, tillitsvalgt og sekretær i Parat kabinforbund.
Luftfarten i Europa er i rask utvikling. Det samme gjelder regelverket som styrer arbeidsvilkår og arbeidstid for ansatte i luften. Derfor spiller Parat en viktig rolle i det europeiske samarbeidet, spesielt gjennom deltakelse i Joint Aircrew Committee (JAC) i regi av den europeiske transportarbeiderføderasjonen ETF.

Trude Mathisen, som har representert Parat Kabinforbund i dette arbeidet siden 2013, var til stede på JAC-møtet i Brussel i juni. Der ble det klart at ETF hadde klart å stoppe et forslag fra EASA – det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået – som kunne hatt store konsekvenser for kabin- og cockpitansatte.
Oppdaget skjulte endringer
I et høringsutkast fra EASA, som i utgangspunktet skulle omhandle ambulanseflyvninger, air taxi og single pilot-operasjoner, ble det oppdaget skjulte forslag som også ville rammet sivil luftfart. Det inkluderte blant annet en utvidelse av maksimal ukentlig arbeidstid fra 60 til 70 timer.
– Da jeg så høringen, tenkte jeg først at dette ikke berørte oss. Men i en sak vi jobbet med i Norwegian, ble det plutselig vist til endringer i det regelverket. Da tok jeg kontakt med ETF, og etter at de undersøkte nærmere, viste det seg at forslaget inneholdt endringer som ville gjelde oss også, forteller Mathisen.
Et felles nei
Gjennom samarbeid med blant andre European Cockpit Association (ECA), klarte ETF å samle bred støtte for å stanse forslaget. En viktig del av forslaget gikk ut på å dele regelverket i to – ett for kommersiell luftfart (FTL-1) og ett for øvrige operasjoner (FTL-2). Dette kunne skapt forvirring og åpnet for omgåelse av regler.
– I slike saker står vi sammen, selv om vi ellers har ulike synspunkter. Her var alle parter på vår side enige om at dette måtte stoppes, sier Mathisen.
Resultatet ble at EASA trakk tilbake endringene som gjaldt kommersiell luftfart. Forslaget vil nå kun gjelde ambulanseflyvninger, air taxi og enkeltpilotoperasjoner – og den foreslåtte uketiden på 70 timer blir ikke innført for kabin- og cockpitpersonell.
Parat tar med norske erfaringer inn i EU-arbeidet
Mathisen peker på at Parats rolle i dette arbeidet er både faglig og representativ. Som en del av ETF bidrar Parat med erfaringer fra norske selskaper som SAS, Norwegian, Widerøe og Bristow – og med innspill om hvordan arbeidsforholdene faktisk fungerer i praksis.
– Vi tar med oss erfaringer og utfordringer fra våre medlemmer i Norge. For eksempel om arbeidstid og samarbeidet med myndighetene. Når vi oppdager at det er planlagt regelendringer som ikke er godt kjent, kan vi stille spørsmål: Hva er dette, og hva får det å si for oss? sier Mathisen.
Hun understreker at dette arbeidet er viktig fordi mange regler som påvirker norske flygende personell, utvikles utenfor Norges grenser.
– Det er ingen tvil om at det å gå fra 60 til 70 timer i uka for en kabinansatt eller pilot, ville vært umenneskelig. Derfor er det så viktig å være til stede og følge med – og si ifra i tide.
Langsiktig strategi: Politisk påvirkning på EU-nivå
ETF har vedtatt en firepunkts strategi for det videre arbeidet i Europa, med særlig vekt på revisjonen av Air Services Regulation (ASR). Målet er å få inn en sosial klausul i regelverket – og å løfte luftfartsansattes rettigheter opp på den politiske dagsordenen i EU.
– Håpet er jo at dette skal være med på å bedre forholdene for ansatte som allerede er presset til det ytterste, sier Mathisen.
Hun trekker også frem at det å delta i Brussel gir tillitsvalgte bedre innsikt og kompetanse.
– Når vi er der, lærer vi også mer om regelverket. Det gjør oss bedre rustet til å følge det opp hjemme. Hadde vi ikke vært til stede, hadde vi heller ikke hatt noen mulighet til å komme med innspill.
– Viktig å stå sammen med europeiske kollegaer
Selv om utviklingen går sakte, mener Mathisen det gir resultater å være en del av det europeiske fellesskapet.
– Det er viktig at vi er der, og at vi står sammen med kollegaene våre i Europa for å gjøre en forskjell for medlemmene våre. Vi må bruke de arenaene vi har for å påvirke – hvis ikke overlater vi utviklingen til andre, sier hun.