Norge henger etter EU i klimaomstillingen

Parat-leder Unn Kristin Olsen åpnet konferansen med å minne om at klimaomstillingen også er et spørsmål om arbeidsliv og rettferdighet.
– Skal vi lykkes, må omstillingen være rettferdig, og den må utformes sammen med dem som faktisk gjør jobben, altså de ansatte og deres tillitsvalgte, sa hun.

Konferansen samlet fagfolk, politikere og næringslivsaktører for å belyse hvordan klimaomstilling griper inn i alt fra produksjon og logistikk til innkjøp, ledelse og medbestemmelse. Samtidig tegnet den et tydelig bilde av et land som snakker høyt om grønn politikk, men beveger seg saktere enn nabolandene.

Norge ligger bak EU

Brita Bye, forsker i Statistisk sentralbyrå og leder av regjeringens ekspertutvalg for rapporten Ikke rett fram, beskrev et tydelig gap mellom ambisjon og handling.
– Norge ligger bak mange andre land. Vi har mange mål, men vi har ikke gjennomført virkemidlene raskt nok, sa Bye.

Rapporten viser at Norge har lavere materialgjenvinningsgrad enn EU-gjennomsnittet, samtidig som vi produserer mer avfall per innbygger. ESA har advart om at Norge ikke ligger an til å nå EUs mål for 2025, og store mengder plast går fortsatt til forbrenning.

Ifølge rapporten har EU allerede tatt i bruk en rekke virkemidler, fra krav til ombruk og reparasjon til økonomiske insentiver for avfallssortering, som Norge fortsatt ikke har implementert fullt ut gjennom EØS-avtalen.

Bye pekte også på at forsinkelsen ikke bare handler om teknologi, men om hvordan Norge måler og følger opp framdriften. Mens EU har 27 indikatorer for sirkulær økonomi, leverte Norge bare på 12 av dem da ekspertgruppen jobbet med rapporten.
– Det er et problem når vi ikke en gang måler hele bildet. Vi risikerer å tro at vi er bedre enn vi er, sa hun.

Klimapolitikk handler også om psykologi og vaner

Hvorfor går det så sakte, selv når de fleste ønsker å bidra? Seniorforsker Asbjørn Torvanger ved CICERO Senter for klimaforskning mener svaret delvis ligger i menneskelig psykologi.
– Vi mennesker er sosiale dyr. Vi gjør det som er normalt i vår gruppe, på jobb, i nabolaget, blant venner. Hvis normen er å fly mye eller kjøpe nytt, gjør vi det samme, selv om vi vet at det ikke er bærekraftig, sa Torvanger.

Han forklarte at informasjon alene sjelden endrer adferd. Det som virker, er strukturer som gjør klimavennlige valg til det enkleste valget – og arbeidsplassen kan være en viktig arena for å forme nye vaner.
– For å si det enkelt: Det er lettere for de som har god råd enn for de som har dårlig råd. Hvis det skal være rettferdig, må tiltakene være sosialt balanserte, sa han.

Torvanger pekte på at klimaarbeidet ikke bare handler om teknologi og politikk, men også om kultur, tilhørighet og tillit. Folk må tro at systemene virker, ellers mister de viljen til å endre seg.

Forbrukerne vil bidra, men systemene må gjøre det mulig

Konferansens første del tok utgangspunkt i Klimatesten.no – et verktøy utviklet av Parat, NHO Service og Handel, Forbrukerrådet og Framtiden i våre hender. Fagsjef Elin Volder Rutle i Forbrukerrådet fortalte at de fleste forbrukere ønsker å leve mer bærekraftig, men at det ofte er dyrt, tidkrevende og vanskelig.
– Ni av ti forbrukere ønsker å ta klimavennlige valg. Vår jobb er å gjøre det enklere, tryggere og mer økonomisk gunstig å gjøre det, sa Rutle.

Leder Tale Hungnes i Framtiden i våre hender fulgte opp med at den grønne omstillingen krever mer enn bare individuelle tiltak.
– Den grønne omstillingen krever begge deler, altså handling i hverdagen og politikk som gjør det mulig, sa Hungnes.

Politikken må gi fart og retning

Fra Klima- og miljødepartementet fortalte statssekretær Astrid Hoem (Ap) at regjeringen arbeider med Klimastatus og plan, også kalt Grønn bok, som skal sikre at klima ikke blir et særtema, men en del av all politikk.
– Vi skal ikke ha en egen klimapolitikk. Klima skal være en del av alt vi gjør, sa Hoem.

Hun viste til at målet er å redusere norske utslipp med 70–75 prosent innen 2035, og understreket at partssamarbeidet i arbeidslivet blir avgjørende for å lykkes. Hoems innlegg speilet Byes advarsel: Planene er mange, men de må gjennomføres i praksis.

Oljefondet: Klimaendringer er en finansiell risiko

Klimarisikoen er ikke lenger et abstrakt tema for miljøbevegelsen, den er en økonomisk realitet, fortalte Christopher Wright, leder for ESG-risikomonitorering i Norges Bank Investment Management (Oljefondet).
– Klimaendringer er en systematisk risiko. Det treffer ikke bare én region, og det er ingen sted vi kan gjemme oss, sa Wright.

Han forklarte at fondet ikke har et samlet utslippsmål for hele porteføljen, fordi datagrunnlaget fra ulike leverandører er for ujevnt. I stedet arbeider fondet for at selskapene de eier skal innrette seg etter Parisavtalen, gjennom krav, dialog og tydelige forventninger.
– Vi har sammenlignet utslippstall fra tre forskjellige dataleverandører på de samme selskapene, og ser store avvik. Derfor handler dette ikke bare om mål, men om metode og troverdighet, sa han.

Wright understreket at klima er ikke en trend, men en reell finansiell risiko. Å forstå den riktig er avgjørende for å sikre verdier over tid.

Når grønn omstilling skaper nye løsninger

Konferansen viste flere eksempler hvordan bærekraft kan bli til forretningsmodell. Gründerne Karoline Kjønniksen og Ingrid Vik Lysne i Fæbrik fortalte hvordan redesign og gjenbruk har skapt arbeidsplasser og nytt engasjement.
– I gjennomsnitt bruker vi plaggene våre bare ti ganger før vi kvitter oss med dem, sa de, og oppfordret til å se på klær som ressurser, ikke forbruk.

Fra den finske innovasjonsstiftelsen Sitra trakk Jussi Nevanlinna, som leder stiftelsens internasjonale arbeid, frem byer som Wien der tilskudd til reparasjon og lavere merverdiavgift på gjenbruk allerede har skapt en ny reparasjonsøkonomi. Begge eksemplene illustrerte hvordan politikk, økonomi og kultur kan virke sammen når de faktisk settes ut i livet.