Et fremtidsrettet statsbudsjett for de unge
Med statsbudsjettet for 2024 har man tatt et skritt i riktig retning når det gjelder å støtte unge – både studenter og arbeidstakere. Likevel mener Parat UNG det er et stykke vei igjen å gå. Fremdeles bør søkelyset rettes mot at studenter skal tilegne seg kunnskap, heller enn å måtte ha deltidsjobb for å overleve.
Det er mange endringer i statsbudsjettet for 2024. En av disse er økning i studiestøtten med ti prosent fra og med neste skoleår. Dette tilsvarer i praksis litt over 1200 kroner i økt støtte hver måned. 60 prosent er lån, og 40 prosent kan bli omgjort til stipend ved fullført grad.
Lang vei å gå
Samtidig var konsumprisindeks-endringen i varegruppen "matvarer og alkoholfrie drikkevarer" på hele 8,5 prosent i perioden oktober 2022 til oktober 2023. I helhet har prisstigningen vært på fire prosent de siste 12 månedene. Siden store deler av budsjettet til studenter består av husleie og mat, vil den økte støtten treffe de store utgiftspostene. For mange vil økningen i studiestøtten bety en enklere balansegang mellom fulltidsstudium og deltidsarbeid, noe som er positivt.
Men selv om økning av studiestøtten er et steg i riktig retning, mener jeg fortsatt det er en vei å gå. I realiteten burde det kreves minimalt med deltidsarbeid ved siden av studier for å få økonomien til å gå rundt. Oppmerksomheten bør heller rettes mot å tilegne seg kunnskap, enn mot å bekymre seg for om pengene vil strekke til.
De unge må være konkurransedyktige i arbeidslivet
Med eldrebølgen blir det viktigere å ta vare på de unge studentene og arbeidstakerne vi har. Gode tiltak som treffer målgruppen, er nødvendig om så mange som mulig skal stå i arbeid fram til pensjonsalderen, og samtidig være konkurransedyktige. Søkelyset på konkurransedyktig arbeidskraft gjelder ikke nødvendigvis bare unge arbeidstakere og studenter, det gjelder også resten av arbeidskraften i Norge.
Dette aktualiseres særlig i møte med dyktig og fleksibel arbeidskraft fra utlandet, samt et arbeidsmarked i hyppig endring. Dermed trengs det tiltak som forenkler prosessen for å ta høyere utdanning og videreutdanning. Å i tillegg løfte frem og forbedre realkompetansevurdering kan senke terskelen for kompetanseheving. Dermed kan arbeidstakere, som av varierende årsaker ellers ville hatt vansker med å skaffe seg en slik utdanning, øke konkurransedyktigheten.
Fleksible løsninger for kompetanseheving
Det er altfor mange unge arbeidstakere, studenter og lærlinger som i sitt første møte med arbeidslivet treffer på arbeidsgivere som tøyer spillereglene vi har i arbeidslivet. Som en arbeidstakerorganisasjon burde vi fremover bidra til satsing på fleksible løsninger for etter- og videreutdanning i løpet av hele arbeidslivet. Ikke minst for unge arbeidstakere, lærlinger og studenter.
Her må vi på ballen for å informere unge arbeidstakere om deres rettigheter, og hvordan en kan få hjelp. Dette må både komme fra arbeidstakerorganisasjoner, men også bli bakt inn i skoleløpet. Samfunnsnytten er potensielt høyt da et dårlig arbeidsmiljø kan øke sannsynligheten for frafall i arbeidslivet. Konsekvensene vil da både prege individnivået, og ikke minst samfunnet ellers på et makronivå.
