Lønnsgapet består – og lavtlønte kvinner står igjen
Kvinner tjener i snitt 88,2 prosent av det menn gjør, viser ferske tall fra SSB. Men bak snittet skjuler det seg strukturelle forskjeller som ifølge Parat krever politisk handling – ikke statistisk bortforklaring.
– Likelønn handler ikke bare om statistikk – det handler om rettferdighet i hverdagen til titusenvis av medlemmer, sier Rune Berge, nestleder i Parat og leder for organisasjonens likestillings- og mangfoldsutvalg.
Tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kvinners lønn i 2024 utgjorde 88,2 prosent av menns, målt som gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent. Selv når det tas høyde for arbeidstid, sektor og yrke, er lønnsgapet fortsatt reelt – om enn mindre enn det kan se ut ved første øyekast.
– Tallene må ikke bli et skjold mot handling
Samtidig viser SSB at gjennomsnittstallene påvirkes av at langt flere menn befinner seg i toppen av lønnsfordelingen. Over 70 prosent av de 10 prosent høyest lønnede i Norge er menn, noe som trekker menns gjennomsnitt opp.
– Dette er tall vi følger tett i Parats likestillings- og mangfoldsutvalg. Det er en viktig påminnelse om at vi fortsatt ikke har likelønn i Norge. Samtidig er det en fare for at kompleksiteten i tallgrunnlaget blir brukt som et slags skjold mot handling, sier Berge.
Han understreker at årsakene bak lønnsgapet ikke bare handler om individuelle valg.
– Lønnsforskjeller handler ikke bare om individuelle valg, men om strukturer og systemer som fortsatt premierer mannsdominerte yrker og lederroller. Det er nettopp derfor vi trenger grep mot dette.
Et eksempel på hvordan statistiske metoder påvirker bildet, er likelønnsdagen – tidspunktet på året hvor kvinner i teorien «slutter å få betalt» sammenlignet med menn. Ifølge SSB falt den på 18. november i 2024, men flyttet seg helt til midten av desember dersom man brukte medianlønn eller fjernet toppinntektene fra beregningen.
– Kvinnedominerte yrker verdsettes fortsatt lavere
Kvinner er fortsatt sterkt overrepresentert i offentlig sektor og i lavtlønte yrker som helse- og omsorg, undervisning og barneomsorg.
– Dette er et av de største likelønnsproblemene vi har – og det er i høyeste grad politisk. Så lenge vi fortsetter å akseptere at kvinnedominerte yrker verdsettes lavere enn mannsdominerte yrker, vil lønnsgapet bestå, sier Berge.
Han mener det offentlige må ta et langt større ansvar.
– Vi trenger et krafttak for å løfte lønnsnivået i kvinnedominerte yrker, og da må det offentlige gå foran. Det handler ikke bare om kroner og øre, men om status, kompetanseutvikling og reell karrierevei.
Økende ulikhet blant kvinner
Samtidig som flere kvinner får høytlønte jobber, viser SSB også at lønnsforskjellene innad blant kvinner øker. Dette bekymrer Berge.
– Det er positivt at flere kvinner bryter gjennom glasstaket, men det må ikke bli et blindspor. Når man bruker kvinneandelen i toppstillinger som mål på likestilling, glemmer man hvor mange som står igjen på gulvet, sier han.
Han mener det er en risiko for at likestillingsdebatten snevres inn til å handle om lederroller og eliten, mens de største utfordringene ofte finnes i de lavest lønte yrkene, der kvinnedominerte grupper i offentlig sektor fortsatt har svak lønnsutvikling og begrensede karriereveier.
– Vi må være særlig opptatt av å løfte de lavest lønte, og å sikre at likestillingsarbeid også handler om økonomisk rettferdighet for de mange.
Blant årsakene til lavere lønn er deltidsarbeid, som er mer utbredt blant kvinner. Men det handler ikke bare om at man jobber færre timer. Deltidsstillinger finnes ofte i lavtlønnede yrker som butikk, barnehage og helse, og har derfor lavere timelønn – noe som påvirker det totale lønnsnivået.
Parat: Likelønn må være en rød tråd
Parat jobber aktivt med likelønnsspørsmål både i forhandlinger og i samfunnsdebatten, ifølge Berge.
– I Parat mener vi at likelønn må være en rød tråd gjennom alt vi gjør. Vi skal fortsette å stille tydelige krav i tariffoppgjørene – og bruke vår forhandlingsmakt for å løfte kvinnedominerte yrker. Vi skal også være en tydelig stemme i samfunnsdebatten, og utfordre både arbeidsgivere og politikere, sier han.
Han mener fagbevegelsen har en avgjørende rolle i arbeidet for likelønn, og at Parat må være en pådriver – både ved forhandlingsbordet og i offentligheten.
– Vi gir oss ikke før likelønn er mer enn bare et mål – men en realitet for alle.
