Helsevesenet kan mangle 42 000 årsverk. Nå foreslås store endringer
Helsevesenet trenger flere folk enn det ser ut til å få. Nå foreslås tettere samarbeid mellom sykehus og kommuner. Parat har allerede pekt på muligheter for å avlaste helsepersonell.
Behovet for helsehjelp øker raskere enn tilgangen på ansatte. Ifølge framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå kan Norge mangle rundt 42 000 årsverk med helsefaglig utdanning i 2040. Nesten hele underskuddet gjelder helsefagarbeidere og sykepleiere.
Det er en av utfordringene Helsereformutvalget forsøker å løse i utredningen «Én helsetjeneste», som ble overlevert til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) mandag.
Utvalget, ledet av Gunnar Bovim, mener det ikke er realistisk å møte framtidens behov ved å ansette flere alene. Helsepersonellet må også kunne brukes bedre.
Mer samarbeid på tvers
Et av hovedforslagene er en såkalt nærhelsereform, der kommuner og sykehus skal kunne samarbeide tettere om pasientbehandling og bruk av ansatte.
Målet er at personer som trenger hjelp fra flere deler av helsevesenet, skal slippe å bli sendt fram og tilbake mellom ulike tjenester.
Utvalget foreslår blant annet at kommuner og sykehus kan opprette felles virksomheter, der helsepersonell fra ulike fagområder jobber sammen. Andre løsninger innebærer tettere samarbeid uten at de ansatte bytter arbeidsgiver.
For ansatte kan dette bety nye måter å samarbeide på, og i noen tilfeller endringer i arbeidsgiverforhold og tariffavtaler.
Helseminister Jan Christian Vestre mener dagens organisering også skaper unødvendig arbeid.
– Samtidig forteller helsepersonell at de bruker for mye tid på unødvendige oppgaver og byråkrati som stjeler tid fra pasientbehandlingen, sier han i en pressemelding.
Utvalgets flertall foreslår også å legge ned de regionale helseforetakene og overføre ansvaret for spesialisthelsetjenesten direkte til staten.
Frigjorde tid til pasientene
Bedre bruk av kompetansen som allerede finnes, er også noe Farmasiforbundet i Parat har tatt til orde for.
Forbundet mener blant annet at apotekteknikere kan overta flere oppgaver knyttet til legemiddelhåndtering i sykehjem og hjemmetjenesten. Slik kan sykepleiere få mer tid til pasientene.
Under Stortingets høring om regjeringens Helsepersonellplan 2040 i september sa Farmasiforbundets leder Bodil Røkke at dagens arbeidsdeling må utfordres.
– Da må apotekteknikerne få mulighet til å ta et større ansvar. Vi må tørre å utfordre noen etablerte grenser.
Et prøveprosjekt i Fredrikstad fra 2020–2021 viser hva en slik endring kan bety i praksis.
Der overtok apotekteknikere deler av arbeidet på medisinrommet i hjemmesykepleien. Sykepleiernes tidsbruk på medisinrommet gikk fra litt over 60 til litt over 33 timer i uken. Apotekteknikerne brukte 16 timer på oppgavene.
Samlet ble det spart rundt 11 arbeidstimer i uken, samtidig som sykepleierne fikk frigjort tid til pasientarbeid.
Resultatene er også trukket fram i regjeringens Helsepersonellplan 2040 fra juni.
Forsøket er ikke et av de konkrete forslagene i den nye helsereformutredningen, men viser hvordan en annen oppgavefordeling kan bidra til å avlaste helsepersonell.
YS: Må være mulig å beholde folk
YS har vært representert i Helsereformutvalgets referansegruppe gjennom Lizzie Ruud Thorkildsen.
Referansegruppen, som består av representanter fra blant annet arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgivere og pasientorganisasjoner, har kommet med seks felles innspill til utvalget.
Et viktig poeng er at nye måter å organisere helsetjenestene på må ta hensyn til både kompetanse, kapasitet og økonomi.
«Enhver modell må være mulig å bemanne, og det må være mulig å sikre nødvendig kompetanse og å beholde personellet», skriver gruppen.
Den nye utredningen inneholder også forslag om å flytte ansvaret for legevaktene til spesialisthelsetjenesten og å samle enkelte akuttmedisinske tjenester i større enheter.
Foreløpig er ingen av endringene vedtatt. Rapporten er sendt på høring med tre måneders frist, og regjeringen har som mål å gjennomføre helsereformen i løpet av inneværende stortingsperiode.
