Holden 4-utvalget: Dissens fra Akademikerne og Unio

Holden 4-utvalgets rapport om frontfagsmodellens rolle, ble lagt fram fredag morgen. Økonomiprofessor Steinar Holden har ledet utvalgets arbeid, og overrakte den omfangsrike rapporten til finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

– Det inntektspolitiske samarbeidet og samspillet i den økonomiske poltikken har bidratt til en god og balansert utvikling i norsk økonomi over tid. Det skjer først og fremst ved at lønnsveksten i den konkurranseutsatte industrien gir en norm for lønnsveksten i andre deler av økonomien, påpeker Holden.

Iboende interessemotsetninger

Ifølge Holden er det noen iboende interessemotsetninger i lønnsdannelsen her til lands.

– Spenningene dette skaper forsterkes ved store og uventede omveltninger i økonomien. Men nettopp i vanskelige tider er det særlig viktig med en koordinert lønnsdannelse - gjennom frontfagsmodellen, sier han.

Holden henviser også til at vår måte å koordinere lønnsdannelsen på, bidrar til at Norge er et av industrilandene med lavest ledighet og liten lønnsspredning, på godt norsk minst forskjeller i lønn, mellom ulike grupper arbeidstakere.

– Ikke tilstrekkelig uttelling

For første gang i rekken av utredninger om frontfagets rolle i norsk arbeidsliv, tok to av de medvirkende organisasjonene, Unio og Akademikerne, dissens. Leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, begrunnet bruddet med flertallet på følgende vis:

– Praktiseringen av frontfagsmodellen fører både til at mange arbeidstakere ikke får tilstrekkelig uttelling for investeringen de har gjort i lang utdannelse. Og at det offentlige sliter med å få tak i de folkene de trenger for å sikre offentlig finansierte tjenester og velferdsordninger også i fremtiden. Dette har Akademikerne og Unio synliggjort i en særmerknad i rapporten.

Oppsiktsvekkende og uheldig

– Oppsiktsvekkende, på den måten at dette først og fremst var et utvalg for partene om hvordan vi ordner lønnsdannelsen, sier Merete Onshus, sjeføkonom og selv medlem av Holden IV-utvalget. Og hun tilføyer:

– Dette er ting det bør være enighet om for at det skal fungere. Men nå kommer det fram fundamentale forskjeller i synet på hvordan modellen skal praktiseres. Det er uheldig, og vil etter flertallet i utvalget sitt syn kunne uthule modellen over tid, selv om synspunktene fra Akademikerne og Unio har vært kjent lenge.

– Har tjent oss godt

Onshus sier at YS også i mange sammenhenger har talt for mer fleksibilitet i lønnsdannelsen. – Vi vil likevel ha modellen framover. Frontfagsmodellen har tjent oss godt over lang tid, den er viktig for å kunne ha lav arbeidsledighet, en god økonomisk utvikling og små forskjeller i samfunnet, understreker hun.

Glad for at frontfaget står seg

Forhandler for frontfaget i Parat, Kjell Morten Aune, sier rapporten fremstår som et faglig solid arbeid.

– Vi er veldig glade for at utvalgets hovedkonklusjon er den samme som da forrige rapport ble lagt fram i 2013: At frontfaget står seg og er fleksibelt nok til å takle lønnsdannelse også under krevende forhold, sier Aune

Blant de mange utfordringer rapporten tar opp, peker Aune på at den synkende produktiviteten, som har preget også norsk økonomi de siste årene, ventes å fortsette.

Når krybba er tom…

Ifølge Aune kan synkende produktivitet føre til at det blir mindre penger å fordele i fremtidige lønnsoppgjør.

– Som Holden selv sa under presentasjonen: Når krybba er tom, bites hestene. Dette vil skape enda større utfordringer for de som sitter nederst ved bordet. Dette er grupper Parat er bekymret for. Og vi er bekymret for at en slik utvikling også kan føre til større forskjeller og mindre oppslutning om den solidaritetsmodellen som Frontfaget i realiteten er, sier han.