Hvorfor streikes det i hotell- og restaurantbransjen?

Søndag 19. april gikk 1922 ansatte ut i streik – 295 fra Parat og 1627 fra Fellesforbundet – etter at meklingen med NHO Reiseliv brøt sammen seks timer på overtid.

Men streiken har allerede vokst. Fra torsdag morgen tas ytterligere over 1000 nye Fellesforbundet-medlemmer og 28 Parat-medlemmer ut i 81 nye bedrifter. Totalt er dermed rundt 3033 ansatte i 185 bedrifter i streik, og konflikten sprer seg nå fra Oslo og Bergen til Trondheim, Sandefjord og Tromsø.

Det er foreløpig ikke meldt om nye forhandlinger eller at partene er klare til å gjenoppta meklingen.

Lønnsgapet 

Et sentralt argument fra arbeidstakersiden handler om lønn. Parats forhandlingsleder Lars Petter Larsen peker på at hotell- og restaurantarbeidere som er omfattet av Riksavtalen i snitt tjener 76,4 prosent av hva en gjennomsnittlig industriarbeider gjør – et tall begge parter legger til grunn i forhandlingene.

Sagt på en annen måte: for hver hundrelapp industriarbeideren tar med seg hjem, tar den tariffbundne hotell- og restaurantarbeideren med seg 76 kroner.

For den som jobber der betyr det konkret: kjøkkenassistenter, bartendere og servitører tjener i dag rundt 38.000 kroner i måneden. Resepsjonister ligger så vidt over 40.000. 

Og så er det sykepengegreia

Dette er kanskje det mest konkrete stridsspørsmålet – og det er enklere å forstå enn det høres ut som.

Når du blir syk og ikke kan jobbe, har du rett på sykepenger. Men hvem betaler dem, og når? Ved siden av striden om riktig lønn, er dette den andre kjernen i striden.

Nav dekker sykepengene fra og med dag 17 som du er syk. Mange arbeidsgivere forskutterer pengene, noe som betyr at de betaler deg med en gang og henter tilbake pengene fra Nav etterpå. Det merker du knapt som ansatt.

I hotell og restaurant gjør ikke alle dette. Resultatet er at ansatte kan vente i ukevis på penger de egentlig har krav på. For en lavtlønnet uten økonomisk buffer kan det bety at regningene ikke blir betalt.

Parat og Fellesforbundet krever at arbeidsgiverne innfører denne ordningen også for ansatte i hotell- og restaurantbransjen. NHO Reiseliv ønsker ikke dette.

– Vi skjønner at folk er avhengig av å få sykepengene sine raskt, men dette er statens ansvar og kan ikke skyves over på bedriftene, sier forhandlingsleder Magne Kristensen i NHO Reiseliv.

NHO Reiseliv mener på sin side at kravet vil legge et større økonomisk og administrativt ansvar på bedriftene, særlig de mindre virksomhetene. 

Hva vil skjer videre nå?

Her er det i hovedsak tre veier fremover.

Den første er at partene finner tilbake til hverandre. Det krever at én eller begge sider beveger seg, og at det innkalles til nye forhandlinger. Historisk løser mange streiker seg innen den første uken – men den første uken er snart forbi uten tegn til bevegelse.

Den andre er ytterligere opptrapping. Fagforeningene kan ta ut enda flere ansatte med fire dagers varsel. De kan også ta ut andre arbeidstakergrupper i sympatistreik med 14 dagers varsel. Da vil konflikten ramme langt bredere, og med sommersesong og turiststrøm rett rundt hjørnet begynner tidspresset å bli reelt for begge parter.

Den tredje er statlig inngrep gjennom tvungen lønnsnemnd. Men det skjer nesten aldri i en bransjekonflikt som denne. Regjeringen bruker det virkemiddelet bare når liv og helse står på spill. En stengt hotellbar kvalifiserer ikke.

Det betyr at begge parter kan stå i dette lenge. De drøyt 3000 streikende som til nå har iverksatt streik har stor streikevilje, og resten av deres organiserte bransjekolleger er klare til opptrapping av streiken, mens turistsesongen tikker nærmere og arbeidsgiverne begynner å merke at tomme vakter er vanskelige å fylle.