Hvorfor streikes det i hotell- og restaurantbransjen?
De serverer frokostbuffeten, rydder rommene og holder bardisken åpen til langt på natt. Nå er snart over 3000 av dem i streik. Men hvorfor er det streik nå, og hva skjer egentlig videre?
Søndag 19. april gikk 1922 ansatte ut i streik etter brudd i meklingen med NHO Reiseliv. Parat tok først ut 295 medlemmer, mens Fellesforbundet tok ut 1627.
Siden har konflikten vokst flere ganger. Til sammen er nå nesten 5000 medlemmer i Parat og Fellesforbundet tatt ut i streik. Parat har rundt 330 medlemmer ute, mens Fellesforbundet opplyser at 4416 av deres medlemmer er tatt ut.
Streiken omfatter hoteller, restauranter, uteliv, kantiner og serveringssteder. Den siste opptrappingen har også rammet serveringssteder og hoteller ved flere store flyplasser.
Partene møttes tirsdag 19. mai, men møtet har foreløpig ikke ført til en løsning.
Oppfordrer å bruke andre steder
For dem som vil vise støtte til streiken, har Parat-rådgiver Ståle Botn en enkel oppfordring:
– Det er viktig å vise støtte til streiken, og den beste måten å gjøre det på, er å la være å bruke hoteller og restauranter der det står streikevakter på utsiden, sier Botn.
Oppfordringen gjelder altså de stedene der det faktisk står streikevakter, og ikke hoteller og serveringssteder generelt.
Lønnsgapet
Et sentralt argument fra arbeidstakersiden handler om lønn. Parats forhandlingsleder Lars Petter Larsen peker på at hotell- og restaurantarbeidere som er omfattet av Riksavtalen i snitt tjener 76,4 prosent av hva en gjennomsnittlig industriarbeider gjør.
Sagt på en annen måte: for hver hundrelapp industriarbeideren tar med seg hjem, tar den tariffbundne hotell- og restaurantarbeideren med seg 76 kroner.
For den som jobber i bransjen betyr det konkret at kjøkkenassistenter, bartendere og servitører ligger rundt 38.000 kroner i måneden. Resepsjonister ligger noe over 40.000.
Strid om sykepenger
Det andre store stridsspørsmålet er forskuttering av sykepenger.
Når du blir syk og ikke kan jobbe, har du rett på sykepenger. Nav dekker sykepengene fra og med dag 17. Mange arbeidsgivere forskutterer pengene, altså betaler den ansatte først og får pengene tilbake fra Nav senere.
I hotell- og restaurantbransjen gjør ikke alle arbeidsgivere dette. Da kan ansatte bli sittende og vente på penger de har krav på.
Parat og Fellesforbundet krever at arbeidsgiverne innfører forskuttering også for ansatte i hotell- og restaurantbransjen. NHO Reiseliv mener på sin side at dette er statens ansvar, og at kravet vil legge et større økonomisk og administrativt ansvar på bedriftene, særlig mindre virksomheter.
– Vi skjønner at folk er avhengig av å få sykepengene sine raskt, men dette er statens ansvar og kan ikke skyves over på bedriftene, har forhandlingsleder Magne Kristensen i NHO Reiseliv uttalt.
Hva skjer videre?
Det er fortsatt tre mulige veier videre.
Den første er at partene finner en løsning. Det krever at én eller begge sider beveger seg, og at kontakten mellom partene fører fram.
Den andre er at streiken trappes videre opp. Fagforeningene kan ta ut flere medlemmer dersom konflikten fortsetter.
Den tredje er statlig inngrep gjennom tvungen lønnsnemnd. Det brukes normalt bare dersom en streik får alvorlige konsekvenser for liv og helse. Det er foreløpig ikke situasjonen her.
Så lenge partene ikke blir enige, fortsetter streiken. For de ansatte handler konflikten om lønn og trygghet ved sykdom. For arbeidsgiverne handler den om kostnader, ansvar og hvor langt tariffavtalen skal gå.
