Kvinner kommer dårligst ut av yrkesskadeordningen

Det norske yrkesskaderegelverket ble utviklet i en tid da arbeidsrelaterte skader først og fremst ble assosiert med industri og tungt maskinarbeid. I dag sysselsetter helse- og omsorgssektoren overveiende kvinner – i jobber der belastningene er like reelle, men sjelden like synlige.

På YS sitt frokostseminar torsdag morgen, to dager før den internasjonale kvinnedagen, var nettopp dette temaet. Nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen åpnet med å sette tallene i perspektiv: syv av ti som får godkjent yrkesskade er menn.
– Ingen var overrasket. Men vi burde kanskje være det, for det er så høyt.

Og statistikken er enda verre når det gjelder yrkessykdommer.

Kroppen betaler prisen

Stine Fossum, lege og forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), tegnet et bilde av hva arbeidsdagen faktisk innebærer for mange kvinner. De mest belastede yrkene – hjemmetjenesten, barnehage, sykehjem og sykehus, som alle er dominert av kvinner, og kjennetegnes av høye emosjonelle krav, tidspress, lav kontroll over egen arbeidssituasjon og tunge løft – gjerne gjennom nattevakter og lange skift.

Hele 34 prosent av alle sysselsatte kvinner jobber utenom ordinær dagtid. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske diagnoser utgjør til sammen 60 prosent av langtidssykefraværet blant kvinner, og én av tre sysselsatte oppgir at sykefraværet helt eller delvis skyldes jobben.

Ifølge en rapport fra Vista Analyse koster kvinners sykefravær og reduserte arbeidshelse samfunnet rundt 59 milliarder kroner i året. Nina Tangnæs Grønvold, som ledet Kvinnearbeidshelseutvalget, satte det i perspektiv da hun nylig talte på Paratkonferansen:
– Det er ingen tvil om at vi kan spare milliarder på å få ned sykefraværet blant kvinner.

Hadde kvinners sykefravær vært på samme nivå som menns, ville det alene spart 19 milliarder kroner årlig.

Skader i jobben – men ikke yrkesskade

Stortinget fattet i juni 2025 vedtak som skal modernisere yrkesskaderegelverket, og regjeringen arbeider nå med lovforslagene. Men advokat Vegard Veggeland, som har jobbet med arbeidsrett i Delta siden 1998, var tydelig på at hull i systemet fremdeles rammer kvinner systematisk.

Han trakk frem to eksempler: En kvinnelig ambulansearbeider som skadet skulderen da hun dro en pasient ut av en buss, ble nektet yrkesskadeerstatning av NAV. En lærer som vred skulderen da hun prøvde å ta fra en autistisk elev en jernstang, fikk samme behandling. Begge vant til slutt – men først etter at sakene endte i trygderetten.

Fellesnevneren er det Veggeland beskriver som en slags automatikk hos NAV: skader som involverer løft eller trekk blir nesten konsekvent avvist fordi de regnes som vanlige i vedkommendes yrke.
– Og da er det stort sett ganske ofte kvinner det er snakk om.

Med det nye regelverket skal vurderingen knyttes til hva som overstiger livets alminnelige risiko, ikke hva som er normalt i det aktuelle yrket. For en helsefagarbeider som skader ryggen under forflytning av en pasient, betyr det at hun ikke lenger automatisk taper fordi løft er en del av jobben.

En ny kjønnsfelle i vente?

Men endringene er ikke uten kontrovers. Linn Andrea Gulbrandsen, samfunnspolitisk rådgiver i YS, advarte om at det nye begrepet «livets alminnelige risiko» er uklart, og at måten det er konkretisert i høringsdokumentene på kan utilsiktet gjøre det vanskeligere for kvinner å få godkjent yrkesskade.

Problemet ligger i eksemplene. Styrketrening, snømåking og snekkering er listet som aktiviteter som kan gi yrkesskadedekning selv om man gjør dem på fritiden. På den andre siden finner vi å gå, snu seg, bøye seg ned og «lettere former for husarbeid».
– Man har allerede gjort terskelen lavere for å få yrkesskadedekning for noen mannsdominerte yrker, og høyere for noen kvinnedominerte – bare ved valg av eksempler.
– Vi kan ikke skape en ny kjønnsfelle i yrkesskadeordningen.

Statssekretæren lover bedring

Statssekretær Edvin Søvik fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet var tydelig på at regjeringen er klar over skjevheten.
– Mange av dagens regler er utviklet i en tid der mannsdominerte industrijobber stod i sentrum. I dag jobber mange innen helse, omsorg, oppvekst og velferd – og belastningene der er reelle, men regelverket har ikke alltid fulgt med.

Søvik varslet at det omstridte begrepet vil bli tydeliggjort i lovproposisjonen som legges frem for Stortinget i løpet av våren. På yrkessykdomssiden er planene mer konkrete: dagens liste er rundt 60 år gammel, og nå opprettes et partsammensatt rådgivende utvalg som skal modernisere den. Målet er at en ny liste trer i kraft fra 1. januar 2027.

Fra salen kom det likevel bekymringer om hvilke premisser som legges til grunn for revisjonen. Torgeir Holm, rådgiver i Fagforbundet, advarte om at dokumentasjonskravene i seg selv kan undergrave likestillingen hvis de settes for høyt. Som eksempel trakk han frem et tidligere høringsutkast som krevde åtte tonn daglig løftebelastning over 15 år – i begge hofter – for å få godkjent slitasjelidelse.
– Det vil ikke hjelpe noen av de damene vi ser på illustrasjonene her.

Søvik svarte at utvalget er ment å gi råd om nettopp disse sykdommene først, at listen skal revideres jevnlig fremover, og at det foreslås en sikkerhetsventil for sykdommer som ikke står på listen.

Det store ubesvarte spørsmålet

Det finnes fremdeles store kunnskapshull, særlig om tilstander som kun angår kvinner. Forskning fra STAMI viser at vi vet lite om hvordan arbeidsmiljøet påvirker kvinner i overgangsalderen, kvinner med endometriose eller kvinner med kroniske smertetilstander – til tross for at 80 prosent av kvinner i overgangsalderen opplever symptomer.

Statssekretær Søvik så frem til neste års markering:
– Jeg håper at når vi møtes til ny kvinnedag om ett år, har vi på plass et mer likestilt og et mer rettferdig regelverk.

YS-nestleder Thorkildsen hadde et mer nøkternt svar:
– Vi venter i spenning.