Apotektekniker og vaksinatør Hilde Mari Håvardsen oppfordrer flere apotekteknikere til å sertifisere seg som vaksinatører. Foto: Kristin Rosmo

Mange myter om vaksiner

Det er høysesong for influensavaksine, og helsepersonell i apotek bidrar til vaksineringen som aldri før. Men myter gjør likevel at folk vegrer seg mot vaksiner. Det må møtes med god kommunikasjon og kunnskap, mener vaksineekspert.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Vaksiner var på agendaen under Farmasidagene i november i fjor. Ikke fordi det var høysesong for influensavaksine, men først og fremst fordi immunforsvaret var et av hovedtemaene under den årlige Farmasikongressen.

Naturlig tema

Vaksiner, og spesielt influensavaksine, har i løpet av de siste årene blitt et naturlig diskusjonstema blant helsepersonell på apotek. Antallet apotek som tilbyr vaksinering mot influensa, har i løpet av det siste året økt fra 250 til 600.

Apotekforeningen opplyser at rundt 20 000 mennesker valgte å vaksinere seg i apotek i løpet av de første seks ukene denne sesongen. På sine nettsider forklarer de det høye antallet med at befolkningen ønsker et trygt og lett alternativ til fastlegen og kommunale vaksinetilbud. De viser også til at åpningstidene ofte er lange, og at folk kan stikke innom apoteket når det passer dem.

Tett på folk

Vaksinatør og apotektekniker Hilde Mari Håvardsen ved Vitusapotek Isbjørn i Hammerfest, forteller at dette er andre sesongen hun setter influensavaksine.

– Jeg føler meg veldig trygg på oppgaven, sier hun.

Håvardsen er en av seks vaksinatører på apoteket, de andre fem er alle farmasøyter. Hun erkjenner at oppgaven kanskje ikke passer for alle, og peker på at det å være komfortabel med å kunne ta på folk og kommunisere med den enkelte på en rolig og trygg måte er det viktigste.

– Vi kommer jo ganske tett på, men det liker jeg godt. Jeg er også hudekspert og var for så vidt også vant til å ta på folk fra før, forteller hun.

Kanskje like bra, for ved et par anledninger har hun opplevd at den som skal vaksineres har vrengt av seg på hele overkroppen mens hun vasket hender og klargjorde utstyret.

– Sånt må man også takle, men selv synes jeg det er helt uproblematisk, sier Håvardsen.

God opplæring

Den erfarne apotekteknikeren opplever at folk i Hammerfest har stor tillit til helsepersonellet på apoteket, og har aldri opplevd problemer knyttet til vaksineringen.

– Vi har fått god opplæring i alt fra kommunikasjon til hvordan vi skal vaksinere og eventuelt gi førstehjelp og gå frem ved anafylaktisk sjokk. Den gode opplæringen bidrar til at jeg føler meg trygg i rollen som vaksinatør, sier hun.

Hun forteller at vaksinekundene synes at det er enkelt og effektivt å benytte apoteket til å få satt vaksinen når de først er der for å hente ut vaksineresepten.

– Jeg oppfordrer flere apotekteknikere til å sertifisere seg som vaksinatører. Det er ingen grunn til at ikke apotekteknikere skal vaksinere, mener Håvardsen.

Myter om vaksiner

Under Farmasidagene tidligere i november holdt Tone Fredsvik Gregers et innlegg om vanlige myter og påstander rundt vaksiner. Hun er rstelektor ved Skolelaboratoriet i biologi ved Universitetet i Oslo, og forfatter av boken «Alt du må vite om vaksiner» (2016). Hun har også bidratt i arbeidet med Apokus-kursene om influensavaksinering i apotek.

Under innlegget drøftet hun fem ulike myter og påstander rundt vaksiner og ga begrunnede forslag til svar på dem. Et viktig poeng er hvordan kroppen danner hukommelsesceller som gjenkjenner sykdomsfremkallende virus eller bakterier. Denne prosessen er helt lik, uavhengig av om den er forårsaket av en vanlig infeksjon eller vaksine. Fordelen ved at hukommelsescellene dannes etter en vaksine er at man slipper å bli syk, og samtidig oppnår man samme immunitet som etter en naturlig infeksjon.

Kunnskap er svaret

Gregers mener det er viktig at vaksineskepsis møtes med kunnskap og fakta.

– Vi må respektere at det er mange ulike oppfatninger om vaksiner, men denne usikkerheten må møtes med kunnskap. Det er viktig at vaksinatører setter seg inn i hvordan vaksiner virker, og hva de inneholder, understreker hun.

Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for komplikasjoner av influensa. Influensavaksine beskytter mot mange av disse. I befolkningen generelt var vaksinasjonsdekningen forrige sesong på 29 prosent. Blant risikogruppene var vaksinasjonsdekningen på 39 prosent. Målet til helsemyndighetene er at 75 prosent av risikogruppen vaksinerer seg mot sesonginfluensa.

Gregers er godt fornøyd med at influensavaksinering nå tilbys i apotek, og tror bedre tilgjengelighet kan bidra til større vaksinasjonsdekning.

– Det er viktig at folk i risikogruppene vaksinerer seg for å unngå influensa eller få et mildere sykdomsforløp. På den måten unngår de også følgesykdommer som for eksempel lungebetennelse, med påfølgende behandling med antibiotika. I gjennomsnitt dør 900 personer i Norge årlig som følge av influensarelatert sykdom. Dette må alle vaksinatører kunne kommunisere til folk. Kunnskap gir trygghet hos både vaksinatør og i befolkningen, mener hun.

Ny bransjestandard

For å sikre god opplæring og felles utførelse blant apotekene har Apotekforeningen i samarbeid med apotekkjedene og sykehusapotekene nylig laget en bransjestandard for influensavaksinering. Den ble godkjent av styret i Apotekforeningen i september i år.

Tore Reinholdt, prosjektleder for bransjestandarden i Apotekforeningen, fremhever at en felles standard bidrar til forsvarlig gjennomførelse.

– Bransjestandarden skal bidra til mindre sykdom og bedre folkehelse ved at vaksinering i apotek øker vaksinedekningen i befolkningen. I tillegg bidrar en felles standard til at vaksinering i apotek gjennomføres forsvarlig og i samsvar med Folkehelseinstituttets vaksinasjonsveileder for helsepersonell, sier han.

Apotekforeningen skriver også på sine nettsider at de med bransjestandarden skal vise myndighetene at det foreligger en omfattende prosess og opplæring før tjenesten tilbys i alle landets apotek.

God tjenestekvalitet

I tillegg legger Apotekforeningen vekt på at apotekkundene skal oppleve at det foreligger en felles kvalitetsstandard for tjenesten.

– Bransjestandarden beskriver blant annet opplæringskravene for vaksinatører i apotek. Det kommer tydelig frem at en forutsetning for å kunne bli vaksinatør er at man er autorisert helsepersonell, sier Reinholdt.

For å kunne få kompetansebevis for at man er godkjent vaksinatør, må den enkelte gjennomgå to Apokus-kurs og et praktisk rettet kurs. I tillegg til bransjestandarden viser Reinholdt til tjenestemanualen for influensavaksinering i apotek.

– Tjenestemanualen utgjør det teoretiske grunnlaget og beskriver blant annet apotekenes ansvar, regelverk, dokumentasjonskrav, hygienekrav og selve prosedyren for gjennomføring av vaksinasjon.

Powered by Labrador CMS