Norges Politilederlag: Foreldre bør ta hovedansvaret for barns bruk av sosiale medier

Saken er oppdatert med et ungdomsperspektiv fra Press – Redd Barna Ungdom.

Norges Politilederlag i Parat, ved forbundsleder Kjetil Ravlo og forbundssekretær Wenche Bjørngaard, støtter forslaget om å heve aldersgrensen for bruk av sosiale medier, men advarer samtidig mot at lovendringen kan skape en falsk trygghet.
– Det er bra med tydelige signaler, men selve ansvaret ligger fortsatt hos foreldrene, skriver forbundet i sitt høringssvar til regjeringen.

Regjeringen foreslår en ny lov som setter en absolutt aldersgrense på 15 år for sosiale medier, samtidig som barns samtykkealder i personopplysningsloven heves fra 13 til 15 år. Målet er å beskytte barn mot skadelig innhold, trakassering og press på digitale plattformer. Forslagene ble sendt på høring i sommer av Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Vanskelig å håndheve i praksis

Politilederne stiller seg bak intensjonen, men peker på at det i praksis blir vanskelig å håndheve. I høringssvaret skriver forbundet at en slik grense «neppe kan kontrolleres eller sanksjoneres på noen effektiv måte», og minner om at foreldre fortsatt kan samtykke på vegne av barna.

De viser også til at aldersverifisering lett kan omgås dersom voksne hjelper til, og advarer mot at loven kan gi inntrykk av kontroll som i realiteten er vanskelig å oppnå. Forbundet skriver i sitt høringssvar at «utfordringen ligger i stor grad hos foreldregruppen – og vil fortsatt gjøre det etter en lovendring».

Vil styrke foreldre og skole

I stedet for mer kontroll og sanksjoner foreslår Norges Politilederlag en tydelig satsing på foreldrekompetanse og samarbeid mellom hjem og skole. Forbundet trekker frem behovet for nasjonale retningslinjer for foreldreskap i digitale medier, og foreslår at foreldre–barn-avtaler om bruk av sosiale medier kan bli en naturlig del av skolens arbeid og FAU.

Norges Politilederlag mener at en høyerealdersgrense kan ha en positiv signaleffekt, og bidra til en felles forståelse av hva som er passende alder for sosiale medier.

Men parallelt med dette foreslår Norges Politilederlag en tydelig satsing på foreldrekompetanse og samarbeid mellom hjem og skole. Forbundet trekker frem behovet for nasjonale retningslinjer for foreldreskap i digitale medier, og foreslår at foreldre–barn-avtaler om bruk av sosiale medier kan bli en naturlig del av skolens arbeid og FAU.

Mange barn er allerede på sosiale medier

Tall fra Medietilsynet viser at mer enn halvparten av norske 9-åringer allerede bruker sosiale medier, til tross for at dagens grense er 13 år. Undersøkelsen fra våren 2025 viser også at tre av fire nordmenn ønsker en form for alderskontroll, og at seks av ti mener grensen bør være 15 år.

Ifølge Medietilsynet viser resultatene at mange foreldre og store deler av samfunnet ønsker tydeligere rammer for barns bruk av sosiale medier.

Eksperter støtter målet, men ber om nyanser

Datatilsynet støtter formålet om tryggere digitale rammer, men ber regjeringen utrede mer rundt praktiske og rettslige konsekvenser. De peker på at personvernet må beskyttes, men at kontrolltiltak ikke må bli for inngripende.

Barneombudet advarer mot at en 15-årsgrense ikke må erstatte nødvendig oppdatert regulering og sterkere tilsynsordninger. Ombudet mener barn fortsatt må lære å håndtere digitale miljøer, og at opplæring og ansvarliggjøring må gå hånd i hånd med regulering.

Barn og unge må høres

Ungdomsorganisasjonen Press – Redd Barna Ungdom mener at debatten om aldersgrense for sosiale medier i for stor grad føres på de voksnes premisser. De etterlyser at barn og unge selv får en tydeligere stemme i både debatten og utformingen av lovforslaget.
– Vi savner barn og unges stemme i denne debatten. Dette er politikk som utvikles uten at barn og unge får medvirke godt nok, både i forum og i selve utformingen av forslaget, sier Marius Sjølyst, leder i Press – Redd Barna Ungdom.

Han mener regjeringen har begynt i feil ende.
– I stedet for å flytte ansvaret over på foreldre og barn, burde de stille strengere krav til selskapene som driver plattformene. Vi må legge ansvaret der det hører hjemme, hos plattformene, sier Sjølyst.

Press ønsker at lovarbeidet i større grad skal rette seg mot algoritmer, avhengighetsskapende design og markedsføring mot barn og unge.

Sjølyst peker også på at barn- og ungdomsorganisasjoner i liten grad får være med i slike prosesser.
– Vi har ingen formell rådgivende rolle. Det er vi som må kjempe oss til møter med politikere for å komme med innspill. Jeg skulle ønske regjeringen satte av tid og ressurser til å hente innspill direkte fra barn og unge, sier han.

EU forbereder felles alderskontroll

Flere europeiske land er allerede i gang med lignende tiltak. Frankrike har innført krav om foreldresamtykke for barn under 15 år, og EU jobber nå med en digital ID-løsning (EUDI-lommeboken) som skal gjøre det mulig å verifisere alder uten å dele mer data enn nødvendig. Ordningen testes i fem medlemsland og er ventet innført innen utgangen av 2026.

Et felles ansvar for digital oppvekst

For Norges Politilederlag handler dette ikke bare om teknologi, men om oppdragelse og samfunnsansvar. – Loven kan ha en viktig normdannende effekt, men det er hos foreldrene, skolene og lokalsamfunnene de viktigste verktøyene ligger, skriver forbundet.