Nye regler i 2026:
Dette kan det bety for deg

Det blir litt billigere å være organisert

Fradraget for fagforeningskontingent øker i 2026. Det maksimale fradraget går opp fra 8.250 til 8.700 kroner, noe som gir en skattelette på inntil 1.914 kroner for inntektsåret.

Regjeringen har tidligere varslet at fradraget på sikt skal økes ytterligere, med mål om minst 10.000 kroner innen 2029. Fradraget trekkes direkte fra i skattemeldingen og gjør det noe rimeligere å være fagorganisert.

Pendlere får større reisefradrag

For mange som reiser langt til jobb, gir 2026 bedre uttelling på reisefradraget. Endringene innebærer både høyere sats og lavere terskel for å få fradrag.

Kilometersatsen øker fra 1,83 til 1,90 kroner, samtidig som bunnfradraget reduseres fra 15.250 til 12.000 kroner. Øvre grense for fradraget heves også – fra 100.880 til 120.000 kroner.

Ifølge Finansdepartementet vil nesten alle pendlere få noe lavere skatt som følge av endringene, og mange vil få flere tusen kroner mer igjen enn tidligere.

Nye satser for diett og kjøregodtgjørelse

Statens satser for reiseutgifter justeres også opp i 2026. For ansatte som får godtgjørelse etter disse satsene, betyr det litt mer tilbake når jobben innebærer reising.

Kjøregodtgjørelsen øker fra 5,00 til 5,30 kroner per kilometer. Diettsatsene justeres også opp, blant annet til 1.012 kroner for reiser over 12 timer med overnatting og 736 kroner for reiser over 12 timer uten overnatting. For utenlandsreiser øker kompensasjonstillegget fra 646 til 674 kroner per døgn.

Justeringer i ytelser og stønader

Flere stønader reguleres opp fra nyttår. Det gjelder blant annet barnetillegg til dagpenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og kvalifiseringsstønad, samt ulike tilleggsstønader knyttet til arbeidsrettede tiltak.

Justeringene er en del av de årlige reguleringene som følger pris- og lønnsutviklingen, og er fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Skattelotteri for unge arbeidstakere

Fra og med inntektsåret 2026 innføres en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Rundt 100.000 personer født mellom 1991 og 2006 er tilfeldig trukket ut til ordningen.

De som omfattes, kan få redusert skatten med opptil 27.500 kroner, avhengig av inntekt. Ordningen gjelder for inntekter mellom 125.000 og 657.500 kroner, og fradraget trappes gradvis ned ved høyere inntekter. De som er trukket ut, får beskjed direkte fra skattemyndighetene.

Flere endringer i skattesystemet

Også flere generelle skattegrep trer i kraft i 2026. Personfradraget økes fra 108.550 til 114.540 kroner, mens øvre grense for minstefradraget i lønn og trygd øker fra 92.000 til 95.700 kroner. For pensjonister øker minstefradraget fra 73.150 til 75.400 kroner.

Samtidig reduseres trygdeavgiften for lønn og trygd fra 7,7 til 7,6 prosent, og for næringsinntekt fra 10,9 til 10,8 prosent. Endringene gir som regel små utslag hver for seg, men samlet sett litt lavere skatt for mange.

IPS: høyere grense for pensjonssparing

Grensen for skattefavorisert individuell pensjonssparing (IPS) økes betydelig i 2026 – fra 15.000 til 25.000 kroner.

IPS er en frivillig spareordning der innbetalingene gir fradrag i skatt, men der pengene er bundet fram til pensjonsalder. 

Foreldrefradraget reduseres

Foreldrefradraget blir mindre fra 2026. Maksimalt fradrag for ett barn reduseres fra 25.000 til 15.000 kroner, og for hvert barn utover det første reduseres grensen fra 15.000 til 10.000 kroner.

Finansdepartementet viser til at barnehage- og SFO-prisene er kraftig redusert de siste årene. For familier med barn over 11 år med særskilte omsorgsbehov videreføres likevel de høyere grensene.

70-åringer får sterkere stillingsvern

Fra 2026 gjelder i hovedsak én felles øvre aldersgrense i arbeidslivet. Arbeidsgivere kan ikke lenger ha interne aldersgrenser lavere enn 72 år, og ansatte kan ikke sies opp på grunn av alder før denne grensen.

Samtidig heves den alminnelige aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år, slik at reglene blir like i privat og offentlig sektor.

Klarere krav til psykososialt arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøloven er endret for å tydeliggjøre hva som ligger i kravet om et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Endringene innebærer ingen nye rettigheter, men presiserer arbeidsgivers ansvar for blant annet organisering, arbeidsbelastning, støtte og medvirkning.

Ifølge regjeringen skal endringene gjøre regelverket lettere å forstå og bruke i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Nye rettigheter for frilansere og deltidsarbeidere

Frilansere og sykepenger
Frilansere får i visse situasjoner bedre rett til sykepenger, blant annet ved sluttvederlag eller etterlønn når et oppdrag opphører.

Deltid og innleie i staten
I staten utvides deltidsansattes fortrinnsrett, blant annet foran ny innleie. Samtidig klargjøres retten for innleide til å velge fast ansettelse i virksomheten.

Strengere krav i varebiltransport: HMS-kort og løyve

Fra nyttår innføres krav om HMS-kort for sjåfører som kjører varebil, og et nytt nasjonalt varebilløyve for godstransport mot betaling med varebil mellom 2,5 og 3,5 tonn.

Enklere registrering for virksomheter

Fra nyttår trer nye regler for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i kraft. Målet er å gjøre registrering og endringer enklere, mer digitale og mer forutsigbare for næringsliv, frivillighet og offentlig sektor.

Regelverket skal samtidig styrke tilliten til registrene ved å tydeliggjøre hvilke opplysninger som kontrolleres.