Parat om nye sykefraværsgrep: Tillit må ikke erstattes med press
Parat forsvarer full lønn under sykdom, men støtter tydeligere oppfølging av sykmeldte. Nå advarer organisasjonen mot regler som kan svekke tilliten på arbeidsplassen og gjøre det tyngre å være syk.
Parat har levert sitt høringssvar til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om foreslåtte endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. I svaret understreker organisasjonen at sykelønnsordningen ligger fast: Full lønn under sykdom er en grunnleggende del av tryggheten i norsk arbeidsliv.
Samtidig støtter Parat hovedintensjonen bak forslagene, men er tydelig på at hvordan dette gjøres er minst like viktig som hva man gjør.
Forslagene springer ut av den nye IA-avtalen (2025–2028) og handler i korthet om å skjerpe kravene til sykmeldte arbeidstakere, både plikten til å medvirke i egen oppfølging og plikten til å være i aktivitet. Brudd på disse pliktene kan etter forslaget føre til stans i sykepenger.
Målet i forrige IA-avtale var å redusere sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018-nivået. I stedet økte fraværet med 26 prosent fra 2018 til 3. kvartal 2024. NAV utbetalte samtidig 61 milliarder kroner i sykepenger i 2023.
Tillit som forutsetning
Gjennomgangstemaet i høringssvaret er tillit. Sykefraværsoppfølging fungerer best der det er reell tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, slår Parat fast, og nye regler må ikke bli et pressinstrument mot folk som er syke.
– Full lønn under sykdom ligger fast. Men hvis vi skal få ned sykefraværet, må vi først og fremst jobbe med arbeidsmiljøet på arbeidsplassene. Tillit virker bedre enn press, sier Arve Sigmundstad, fagsjef og samfunns- og myndighetskontakt i Parat.
Det er særlig viktig i saker der sykdommen kan ha sammenheng med selve arbeidsplassen, arbeidsmiljøet, måten arbeidet er organisert på, eller forholdet til nærmeste leder. I slike situasjoner er dialogen mellom partene ofte krevende i seg selv, og regelverket må ta høyde for det.
Parat peker også på at sykdom og arbeidsevne ofte er vanskelig å forutsi, særlig ved psykiske lidelser og sammensatte helseplager. Det krever faglig skjønn og reell dialog, ikke bare formelle krav og frister.
Arbeidsgiver må også levere
En stor del av sykefraværet henger direkte sammen med forholdene på arbeidsplassen. Parat mener det største potensialet for å få ned fraværet ligger i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, og at arbeidsgivers ansvar for tilrettelegging må være like tydelig som kravene til arbeidstakeren.
Forslaget om at arbeidstakere midlertidig kan pålegges å utføre annet arbeid enn det som følger av arbeidsavtalen, møter Parat med krav om at tiltaket må bygge på dialog og frivillighet, være medisinsk forsvarlig, og gjennomføres slik at arbeidstakeren kan involvere tillitsvalgte eller verneombud om ønskelig.
Parat er også klare på ett konkret punkt: Hvis arbeidsgiveren ikke har noe annet arbeid å tilby, kan ikke arbeidstakeren anses å bryte medvirkningsplikten sin.
Advarer mot urimelige sanksjoner
Stans i sykepenger er en hard konsekvens for den som rammes. Parat kaller det en svært alvorlig sanksjon og krever at rettssikkerhet og forholdsmessighet veier tungt i praktiseringen av regelverket.
– Vi må også ta inn over oss at i mange saker handler sykefravær om forhold på arbeidsplassen. Da kan ikke svaret være mer press på den som allerede er syk. Når myndighetene samtidig åpner for stans i sykepenger, er det vår jobb å sikre at dette skjer i ryddige former og være en garantist for rettssikkerheten, sier Sigmundstad.
Den sykmeldte må få klar og forståelig informasjon om hvilke plikter som gjelder. Feil eller forsinkelser hos andre aktører i oppfølgingsløpet skal ikke gå ut over den som allerede er syk.
Parat peker også på at maktforholdet i sykefraværssaker kan slå skjevt ut i praksis. I en tidligere sak om arbeidsgivere som bestrider sykmeldinger og holder tilbake sykepenger, advarte Parat-advokat Vetle Rasmussen om at misbruk av denne adgangen i enkelte tilfeller kan være så alvorlig at det kan rammes som lønnstyveri.
Etterlyser mindre polarisering
Dagen før høringssvaret ble sendt, tok Parats generalsekretær Trond Reidar Hole opp sykefraværsdebatten i et innlegg i Dagsavisen. Der etterlyser han en mer virkelighetsnær og mindre polarisert debatt om sykefravær og sykelønn.
Det er ikke hovedpoenget i høringssvaret, men det peker i samme retning: Skal tiltakene virke, må de bygge på tillit, nyanser og en forståelse av hvordan sykefravær faktisk arter seg i arbeidslivet.
Parats budskap til myndighetene er klart: Regelverket kan gjerne tydeliggjøres, men tiltakene må først og fremst bidra til at flere kan stå i arbeid over tid, ikke øke presset på dem som allerede er sykmeldt.
