Parat på besøk hos Riksmekleren: Slik fungerer mekling når oppgjørene låser seg

Parats hovedstyre og flere fra administrasjonen har denne uka tilbrakt fredagen hos Riksmekleren og Arbeidsretten i Oslo. Her fikk de både historien bak ordningen og en praktisk gjennomgang av hva som faktisk skjer når en sak havner til mekling eller i Arbeidsretten.

– Det er nyttig å vite hvordan meklingsinstituttet fungerer. Vi ser jo at en del oppgjør ender hos Riksmekleren, og da er det greit å vite gangen i det og hva som egentlig skjer i lokalene under mekling, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Hun peker også på at Parat med jevne mellomrom har saker oppe i Arbeidsretten.

– Da er det advokatene våre som møter der, men det er fint at styrets medlemmer også får et innblikk i hvordan slike saker behandles, sier hun.

– Jobben min er å bevare arbeidsfreden

Riksmekler Mats Wilhelm Ruland starter foredraget med å ta forsamlingen tilbake til begynnelsen av 1900-tallet: seksdagersuke, tolv timers arbeidsdag, ingen ferie og harde konflikter som kunne lamme hele lokalsamfunn.

Motsetningene mellom arbeidsgivere og arbeidstakere ble stadig tydeligere, og både fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner bygde seg opp for å stå i konflikt. Myndighetene ønsket å få mer orden på dette.

Løsningen ble to institusjoner som fortsatt er sentrale i norsk arbeidsliv: Riksmekleren og Arbeidsretten. Riksmekleren skal bidra til at partene blir enige om nye tariffavtaler, mens Arbeidsretten avgjør tvister om hvordan avtalene skal forstås.

– Riksmekleren skal forsøke å oppnå enighet mellom partene om et rimelig forlik. Jobben min er å bevare arbeidsfreden, sier Ruland.

En liten etat med stor påvirkning

Selv om Riksmekleren har en nøkkelrolle i arbeidslivet, er selve etaten liten.

Ruland forteller at Riksmekleren har to fast ansatte, i tillegg til et korps av meklere på kontrakt. Totalt har han 19 meklere tilknyttet – blant annet såkalte kretsmeklere, som har regionalt ansvar i fem kretser (nord, sør, øst, vest, og med flere meklere på Østlandet der det er flest saker).

Kretsmeklerne håndterer blant annet krav om opprettelse av tariffavtale i enkeltbedrifter og lokale lønnstvister i kommunesektoren.

– Det er en ganske omfattende oppgave. Bare på kretsmeklingssiden hadde vi i underkant av 300 saker, sier Ruland.

Alle meklere foreslås av Riksmekleren og forelegges organisasjonene før de blir oppnevnt. Poenget er at begge parter skal ha tillit til den som mekler. – Jeg har aldri opplevd at partene har sagt nei til en mekler, sier han.

Hva skjer når en sak kommer til mekling?

Ruland understreker at staten ikke har fjernet streikeretten. Men det er et klart prinsipp om at arbeidskamp skal være siste utvei.

– Staten sier ikke at det er forbudt med streik eller lockout. Men du skal tenke deg godt om før du går dit. Derfor har vi en meklingsinstitusjon som trer inn når det varsles mulig streik eller lockout, sier han.

Når en sak meldes inn til Riksmekleren, starter arbeidet med å legge ned forbud mot arbeidsstans fram til meklingen er gjennomført. Det betyr i praksis at ingen kan gå ut i streik eller lockout før meklingen er forsøkt.

Deretter kalles partene inn til mekling. Før møtet ber Riksmekleren om underlag: siste krav og tilbud, og ofte posisjonsnotater der partene forklarer hva de er uenige om, hva som er viktigst, og hvor de ser mulig bevegelse.

– Vi driver ikke oppsøkende virksomhet. Vi kommer inn først når det kommer en formell sak til oss, sier Ruland.

– Alle meklinger starter klokka ti

Selve meklingsdagen har et fast mønster.

– Alle meklinger starter klokka ti, sier Ruland.

Rundt bordet sitter arbeidstakersiden på den ene siden, arbeidsgiversiden på den andre, med mekleren i midten. Først holder partene hver sin innledning, og så brytes det ofte opp i mindre utvalg.

I store meklinger er det vanlig å sette ned egne arbeidsgrupper som jobber med konkrete tema, mens resten av delegasjonen venter på neste runde. Forslag og skisser «bølges» fram og tilbake mellom utvalgene og de større delegasjonene til man ser konturene av en mulig løsning.

Alle meklinger har en frist, som normalt går ut ved midnatt siste dag.

– Det er fullt mulig å bli enige tidligere, men erfaringen er at det ofte jobbes helt inn mot fristen, sier Ruland.

Skisse, forslag – og risikoen ved streik

Riksmekleren kan være mer eller mindre aktiv i selve løsningen.

Noen ganger finner partene fram til en forhandlingsløsning der mekleren først og fremst holder prosessen i gang og hjelper til med å rydde opp. Andre ganger legger mekleren fram en «skisse» – et slags uformelt utkast som kan vise hvor en mulig løsning kan ligge, uten at det blir et formelt forslag som skal stemmes over og offentliggjøres.

I noen få tilfeller brukes et egent­lig meklingsforslag, som partene må ta stilling til.

Ruland er tydelig på at det alltid ligger en risiko i å gå til streik. Han løfter fram konflikten med Parat-medlemmer blant redningsmennene i Bristow som et eksempel. Meklingen endte uten forslag, og konflikten gikk videre til tvungen lønnsnemnd.

– Når en sak havner i Rikslønnsnemnda, overfører man all makt til nemnda. Loven sier i praksis ingenting om hva resultatet skal bygge på. Det er viktig å ha med seg når man vurderer neste steg, sier han.

Arbeidsretten: Når striden handler om hva som allerede er avtalt

Andre del av besøket handler om Arbeidsretten. Her tar Tron Løkken Sundet deltakerne gjennom hvorfor Norge har en egen domstol for tariffspørsmål, og hva som skiller en interessetvist fra en rettstvist.

Interessetvister handler om hva som skal stå i en avtale – typisk lønn, arbeidstid og andre vilkår i et nytt oppgjør. Det er her streik kan være et virkemiddel, og der Riksmekleren kommer inn for å prøve å få partene enige.

Rettstvister handler om hva som allerede står i en tariffavtale, og hvordan den skal forstås. Har arbeidsgiver brutt avtalen? Har fagforeningen eller medlemmene brutt fredsplikten? Slike saker behandles av Arbeidsretten.

En viktig grunn til at Arbeidsretten ble opprettet, var at vanlige domstoler brukte for lang tid og ikke hadde tilstrekkelig tariffkompetanse.

– Det ville vært urimelig om arbeidstakere skulle gå i årevis uten å vite om de hadde fått riktig lønn. Derfor fikk vi en egen domstol for tariffspørsmål, med dommere som kjenner arbeidslivet og avtalene, forklarer Sundet.

Nyttig bakteppe før vårens oppgjør

For Parat-leder Unn Kristin Olsen er dagen hos Riksmekleren og Arbeidsretten først og fremst et viktig bakteppe før nye runder med forhandlinger.

– Det gjør det enklere å se helheten i systemet. Når vi går inn i oppgjør der det kan bli aktuelt med mekling eller rettssaker, er det en fordel at de tillitsvalgte vet mer om hvordan prosessene faktisk foregår, sier hun.