SSB: Arbeidsledigheten står stille – flere i jobb, men også flere uten arbeid
Etter flere måneder med økning ser arbeidsledigheten nå ut til å ha stabilisert seg. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 144.000 personer var arbeidsledige i september – tilsvarende 4,7 prosent av arbeidsstyrken.
– Arbeidsledigheten økte fra februar til juli, men har flatet ut på 4,7 prosent de tre siste månedene. Ser vi bort fra pandemien, må vi tilbake til oktober 2016 for å finne et tilsvarende høyt prosenttall, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk i SSB.
Totalt var 2,9 millioner personer sysselsatt i september, ifølge tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).
Flere både i jobb og uten jobb
Det siste halvåret har flere mennesker begynt å søke arbeid. 11.000 har fått jobb, men 14.000 flere er blitt registrert som arbeidsledige. Det betyr at selv om flere har kommet i jobb, er det enda flere som nå er registrert som jobbsøkere – men ikke alle finner jobb med en gang.
Utviklingen har vært ulik mellom aldersgruppene. Mens det blant personer mellom 25 og 74 år har vært økning både i sysselsetting og arbeidsledighet, har situasjonen for de yngre gått motsatt vei. For dem mellom 15 og 24 år har arbeidsledigheten økt, mens sysselsettingen har gått ned, både for menn og kvinner.
Dette skiller seg fra utviklingen i 2024, da det var vekst i sysselsettingen gjennom hele året for alle aldersgrupper.
Flere søker arbeid
SSB har tidligere pekt på at arbeidsledigheten har økt fordi flere mennesker deltar i arbeidsmarkedet – altså at flere søker jobb, uten at antallet stillinger har gått vesentlig ned. Tidligere tall fra SSB viste at mange som tidligere sto utenfor arbeidsstyrken, har begynt å lete etter jobb.
I forbindelse med den forrige arbeidskraftundersøkelsen påpekte Sparebank 1 Sør-Norges sjeføkonom Kyrre M. Knudsen at utviklingen blant annet henger sammen med at flere unge og studenter søker deltidsarbeid, og at ukrainske flyktninger har kommet inn i arbeidsmarkedet.
– Økte levekostnader er nok med på å bidra til at flere unge og studenter søker seg jobb. Det er positivt for arbeidslivet, fordi flere skaffer seg erfaring, sa Knudsen til NTB den gang.
Små endringer mellom næringer
Antallet jobber i Norge økte marginalt i september – opp 0,1 prosent, tilsvarende rundt 3.800 flere jobber.
– I august gikk antallet jobber ned i 13 av 17 næringer. De foreløpige tallene for september viser små endringer på arbeidsmarkedet. Denne måneden viser tallene en nedgang i åtte av næringene, mens de resterende har vekst, sier Køber.
Forretningsmessig tjenesteyting hadde den største økningen, med 1.600 flere jobber. Transport og lagring opplevde derimot størst nedgang, med 700 færre jobber.
Utenlandske pendlere tilbake på stabilt nivå
Etter store svingninger under og etter pandemien ser arbeidsmarkedet for utenlandske pendlere ut til å ha stabilisert seg. I september hadde denne gruppen om lag 88.000 jobber i Norge.
Tallet nådde en topp høsten 2019, før det falt med 37 prosent våren 2020. Etter en ny topp i februar 2023 har utviklingen roet seg, med en svak økning siden slutten av fjoråret.
Over halvparten av jobbene blant utenlandske pendlere finnes i industri, bygg- og anleggsnæringen eller forretningsmessig tjenesteyting, viser tall fra SSB.
Høyere ledighet, men fortsatt stabilt arbeidsmarked
SSB beskriver utviklingen som relativt stabil, men på et høyere nivå enn tidligere. Trenden viser at arbeidsledigheten har økt gjennom våren og sommeren, før den har flatet ut de siste tre månedene.
Tallene peker på et arbeidsmarked som fortsatt er aktivt, men som i økende grad preges av usikkerhet, særlig blant yngre arbeidstakere.
